Proverbs 5

Fiule, ia aminte la înţelepciunea mea, şi pleacă urechea la învăţătura mea,

Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,

ca să fii cu chibzuinţă, şi buzele tale să aibă cunoştinţă.

så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!

Căci buzele femeii străine strecoară miere, şi cerul gurii ei este mai lunecos decît untdelemnul;

For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;

dar la urmă este amară ca pelinul, ascuţită ca o sabie cu două tăişuri.

men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.

Picioarele ei pogoară la moarte, paşii ei dau în locuinţa morţilor.

Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.

Aşa că ea nu poate găsi calea vieţii, rătăceşte în căile ei, şi nu ştie unde merge.

På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.

Şi acum, fiilor, ascultaţi-mă, şi nu vă abateţi dela cuvintele gurii mele:

Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!

depărtează-te de drumul care duce la ea, şi nu te apropia de uşa casei ei,

La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,

ca nu cumva să-ţi dai altora vlaga ta, şi unui om fără milă anii tăi;

forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,

ca nu cumva nişte străini să se sature de averea ta, şi tu să te trudeşti pentru casa altuia;

forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,

ca nu cumva să gemi, la urmă, cînd carnea şi trupul ţi se vor istovi,

så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,

şi să zici: ,,Cum am putut eu să urăsc certarea, şi cum a dispreţuit inima mea mustrarea?

Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,

Cum am putut să n'ascult glasul învăţătorilor mei, şi să nu iau aminte la ceice mă învăţau?

så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!

Cît pe ce să mă nenorocesc de tot în mijlocul poporului şi adunării!``

Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.

Bea apă din fîntîna ta, şi din izvoarele puţului tău.

Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!

Ce, vrei să ţi se verse izvoarele afară? Şi să-ţi curgă rîurile pe pieţele de obşte?

Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?

Lasă-le să fie numai pentru tine, şi nu pentru străinii de lîngă tine.

La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!

Izvorul tău să fie binecuvîntat, şi bucură-te de nevasta tinereţii tale.

Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!

Cerboaică iubită, căprioară plăcută: fii îmbătat tot timpul de drăgălăşiile ei, fii îndrăgostit necurmat de dragostea ei!

Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!

Şi pentruce, fiule, ai fi îndrăgostit de o străină, şi ai îmbrăţişa sînul unei necunoscute?

Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?

Căci căile omului sînt lămurite înaintea ochilor Domnului, şi El vede toate cărările lui.

For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.

Cel rău este prins în înseşi nelegiuirile lui, şi este apucat de legăturile păcatului lui.

Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.

El va muri din lipsă de înfrînare, se va poticni din prea multa lui nebunie.

Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.