Proverbs 30

Cuvintele lui Agur, fiul lui Iache. Cuvintele înţelepte rostite de omul acesta pentru Itiel, pentru Itiel şi pentru Ucal.

Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal:

Negreşit, sînt mai prost decît oricine, şi n'am pricepere de om.

Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke.

N'am învăţat înţelepciunea, şi nu cunosc ştiinţa sfinţilor.

Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige.

Cine s'a suit la ceruri, şi cine s'a pogorît din ele? Cine a adunat vîntul în pumnii lui? Cine a strîns apele în haina lui? Cine a hotărît toate marginile pămîntului? Cum se numeşte el, şi cum cheamă pe fiul său? Ştii tu lucrul acesta? -

Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo.

Orice cuvînt al lui Dumnezeu este încercat. El este un scut pentru ceice se încred în El.

Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham.

N'adăuga nimic la cuvintele Lui, ca să nu te pedepsească, şi să fii găsit mincinos. -

Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!

Două lucruri Îţi cer; nu mi le opri, înainte de moarte!

To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:

Depărtează dela mine neadevărul şi cuvîntul mincinos; nu-mi da nici sărăcie, nici bogăţie, dă-mi pînea care-mi trebuie.

La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød,

Ca nu cumva, în belşug, să mă lepăd de Tine, şi să zic: ,,Cine este Domnul?`` Sau ca nu cumva în sărăcie, să fur, şi să iau în deşert Numele Dumnezeului Meu. -

forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!

Nu cleveti pe un slujitor la stăpînul lui, ca să nu te blesteme şi să te faci vinovat. -

Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!

Este un neam de oameni care blastămă pe tatăl său, şi nu binecuvintează pe mamă-sa.

Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor,

Este un neam de oameni care se crede curat, şi totuş, nu este spălat de întinăciunea lui.

en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn,

Este un neam de oameni ai căror ochi sînt trufaşi, şi cari îşi ţin pleoapele sus.

en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! -

Este un neam de oameni, ai căror dinţi sînt nişte săbii, şi ale căror măsele sînt nişte cuţite, ca să mănînce pe cel nenorocit de pe pămînt, şi pe cei lipsiţi dintre oameni. -

en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.

Lipitoarea are două fete: ,,Dă! dă!`` Trei lucruri sînt nesăţioase, patru lucruri nu zic niciodată: ,,Destul!``,

Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!

şi anume: Locuinţa morţilor, femeia stearpă, pămîntul, care nu este sătul de apă, şi focul, care nu zice niciodată: ,,Destul!`` -

Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok!

Pe ochiul care îşi bate joc de tatăl său, şi nesocoteşte ascultarea de mamă, îl vor scobi corbii dela pîrîu, şi îl vor mînca puii de vultur. -

Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.

Trei lucruri sînt mai pesus de puterile mele, şi chiar patru pe cari nu le pot pricepe:

Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:

urma vulturului pe cer, urma şarpelui pe stîncă, urma corăbiei în mijlocul mării, şi urma omului la o fată.

Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru.

Tot aşa este şi calea femeii preacurve: ea mănîncă, şi se şterge la gură, şi apoi zice: ,,N'am făcut nimic rău.`` -

Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt.

Trei lucruri fac să se răscoale o ţară, şi patru lucruri nu le poate suferi:

Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut:

un rob, care a început să împărăţească, un nebun, care are pîne din belşug,

under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød,

o femeie dispreţuită care se mărită, şi o roabă care moşteneşte pe stăpînă-sa. -

under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.

Patru vietăţi sînt mai mici pe pămînt, şi totuş din cele mai înţelepte:

Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:

furnicile, cari nu sînt un popor tare, dar îşi pregătesc hrana vara,

Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren;

şoarecii de munte, cari nu sînt un popor puternic, dar îşi aşează locuinţa în stînci;

fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget;

lăcustele n'au împărat, şi totuş pornesc toate în cete;

gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare;

păianjenul îl poţi prinde cu mînile, şi se găseşte totuş în casele împăraţilor.

firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.

Trei fiinţe au o ţinută frumoasă, şi patru au mers măreţ:

Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:

leul, viteazul dobitoacelor, care nu se dă înapoi dinaintea nimănui,

Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen,

calul închingat gata, şi ţapul; şi împăratul, căruia nimeni nu -i poate sta împotrivă. -

hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk.

Dacă mîndria te împinge la fapte de nebunie, şi dacă ai gînduri rele, pune mîna la gură:

Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn!

căci baterea laptelui dă smîntînă, scărpinarea nasului dă sînge, şi stoarcerea mîniei dă certuri.

For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.