Proverbs 19

Mai mult preţuieşte săracul, care umblă în neprihănirea lui, decît un bogat cu buze stricate şi nebun. -

Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.

Lipsa de ştiinţă este o pagubă pentru cineva, şi cine aleargă neghiobeşte înainte, o nimereşte rău. -

Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.

Nebunia omului îi suceşte calea, şi apoi cîrteşte împotriva Domnului cu inima lui. -

Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.

Bogăţia aduce un mare număr de prieteni, dar săracul este părăsit de prietenul lui. -

Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.

Martorul mincinos nu rămîne nepedepsit, şi cel ce spune minciuni nu va scăpa. -

Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.

Omul darnic are mulţi linguşitori, şi toţi sînt prieteni cu cel ce dă daruri. -

Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.

Toţi fraţii săracului îl urăsc; cu cît mai mult se depărtează prietenii lui de el! El se îndreaptă spre ei cu vorbe rugătoare, dar ei se fac nevăzuţi. -

Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.

Cine capătă înţelepciune, îşi iubeşte sufletul; cine păstrează priceperea, găseşte fericirea. -

Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.

Martorul mincinos nu rămîne nepedepsit, şi celce spune minciuni va pieri, -

Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.

Unui nebun nu -i şade bine să trăiască în desfătări, cu atît mai puţin unui rob să stăpînească peste voivozi. -

Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.

Înţelepciunea face pe om răbdător, şi este o cinste pentru el să uite greşelile. -

Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.

Mînia împăratului este ca răcnetul unui leu, şi bunăvoinţa lui este ca roua pe iarbă. -

En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.

Un fiu nebun este o nenorocire pentru tatăl său, şi o nevastă gîlcevitoare este ca o straşină de pe care picură într'una. -

En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.

Casa şi averea le moştenim dela părinţi, dar o nevastă pricepută este un dar dela Domnul. -

Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.

Lenea te cufundă într'un somn adînc, şi sufletul molatic sufere de foame. -

Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.

Cine păzeşte porunca, îşi păzeşte sufletul; cine nu veghează asupra căii sale, va muri. -

Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.

Cine are milă de sărac, împrumută pe Domnul, şi El îi va răsplăti binefacerea. -

Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.

Pedepseşte-ţi fiul, căci tot mai este nădejde, dar nu dori să -l omori. -

Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!

Cel pe care -l apucă mînia trebuie să-şi ia pedeapsa; căci dacă -l scoţi din ea, va trebui să mai faci odată lucrul acesta. -

Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.

Ascultă sfaturile, şi primeşte învăţătura, ca să fii înţelept pe viitor! -

Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!

Omul face multe planuri în inima lui, dar hotărîrea Domnului, aceea se împlineşte. -

Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.

Ceeace face farmecul unui om este bunătatea lui; şi mai mult preţuieşte un sărac decît nu mincinos. -

Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.

Frica de Domnul duce la viaţă, şi celce o are, petrece noaptea sătul, fără să fie cercetat de nenorocire. -

Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.

Leneşul îşi vîră mîna în strachină, şi n'o duce înapoi la gură. -

Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.

Loveşte pe batjocoritor, şi prostul se va face înţelept; mustră... pe omul priceput, şi va înţelege ştiinţa. -

Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.

Cine jăfuieşte pe tatăl său şi izgoneşte pe mamă-sa, este un fiu care aduce ruşine şi ocară. -

Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.

Încetează, fiule, să mai asculţi învăţătura, dacă ea te depărtează de învăţăturile înţelepte. -

Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!

Un martor stricat îşi bate joc de dreptate, şi gura celor răi înghite nelegiuirea. -

Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.

Pedepsele sînt pregătite pentru batjocoritori, şi loviturile pentru spinările nebunilor.

Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.