Lamentations 5

,,Adu-Ţi aminte, Doamne, de ce ni s'a întîmplat! Uită-Te şi vezi-ne ocara!

Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

Moştenirea noastră a trecut la nişte străini, casele noastre la cei din alte ţări!

Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

Am rămas orfani, fără tată; mamele noastre sînt ca nişte văduve.

Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

Apa noastră o bem pe bani, şi lemnele noastre trebuie să le plătim.

Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

Prigonitorii ne urmăresc cu îndîrjire, şi cînd obosim, nu ne dau odihnă.

Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

Am întins mîna spre Egipt, spre Asiria, ca să ne săturăm de pîne.

Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

Părinţii noştri, cari au păcătuit, nu mai sînt, iar noi le purtăm păcatele.

Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

Robii ne stăpînesc, şi nimeni nu ne izbăveşte din mînile lor.

Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

Ne căutăm pînea cu primejdia vieţii noastre, căci ne ameninţă sabia în pustie.

Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

Ne arde pielea ca un cuptor, de frigurile foamei.

Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

Au necinstit pe femei în Sion, pe fecioare în cetăţile lui Iuda.

Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

Mai marii noştri au fost spînzuraţi de mînile lor; Bătrînilor nu le -a dat nici o cinste

Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

Tinerii au fost puşi să rîşnească, şi copiii cădeau supt poverile de lemn.

Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

Bătrînii nu se mai duc la poartă, şi tinerii au încetat să mai cînte.

De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

S'a dus bucuria din inimile noastre, şi jalea a luat locul jocurilor noastre.

Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

A căzut cununa de pe capul nostru! Vai de noi, căci am păcătuit!

Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

Dacă ne doare inima, dacă ni s'au întunecat ochii,

Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

este din pricină că muntele Sionului este pustiit, din pricină că se plimbă şacalii prin el.

for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

Dar Tu, Doamne, împărăţeşti pe vecie; scaunul Tău de domnie dăinuieşte din neam în neam!

Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

Pentruce să ne uiţi pe vecie, şi să ne părăseşti pentru multă vreme?

Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

Întoarce-ne la Tine, Doamne, şi ne vom întoarce! Dă-ne iarăş zile ca cele de odinioară!

Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

Să ne fi lepădat Tu de tot oare, şi să Te fi mîniat Tu pe noi peste măsură de mult

For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?