Lamentations 3

Eu sînt omul care a văzut suferinţa supt nuiaua urgiei Lui.

Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.

El m'a dus, m'a mînat în întunerec, şi nu în lumină.

Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.

Numai împotriva mea îşi întinde şi îşi întoarce mîna, toată ziua.

Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.

Mi -a prăpădit carnea şi pielea, şi mi -a zdrobit oasele.

Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.

A făcut zid împrejurul meu, şi m'a înconjurat cu otravă şi durere.

Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.

Mă aşează în întunerec, ca pe cei morţi pentru totdeauna.

På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.

M'a înconjurat cu un zid, ca să nu ies; m'a pus în lanţuri grele.

Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.

Să tot strig şi să tot cer ajutor, căci El tot nu-mi primeşte rugăciunea.

Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.

Mi -a astupat calea cu pietre cioplite, şi mi -a strîmbat cărările.

Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.

Mă pîndeşte ca un urs şi ca un leu într'un loc ascuns.

En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.

Mi -a abătut căile, şi apoi s'a aruncat pe mine, şi m'a pustiit.

Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.

Şi -a încordat arcul, şi m'a pus ţintă săgeţii Lui.

Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.

În rărunchi mi -a înfipt săgeţile din tolba Lui.

Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.

Am ajuns de rîsul poporului meu, şi toată ziua sînt pus în cîntece de batjocură de ei.

Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.

M'a săturat de amărăciune, m'a îmbătat cu pelin.

Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.

Mi -a sfărîmat dinţii cu pietre, m'a acoperit cu cenuşă.

Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.

Mi-ai luat pacea, şi nu mai cunosc fericirea.

Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,

Şi am zis: ,,S'a dus puterea mea de viaţă, şi nu mai am nici o nădejde în Domnul.``

og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.

,,Gîndeşte-Te la necazul şi suferinţa mea, la pelin şi la otravă!``

Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!

Cînd îşi aduce aminte sufletul meu de ele, este mîhnit în mine.

Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.

Iată ce mai gîndesc în inima mea, şi iată ce mă face să mai trag nădejde:

Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:

Bunătăţile Domnului nu s'au sfîrşit, îndurările Lui nu sînt la capăt,

Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.

ci se înoiesc în fiecare dimineaţă. Şi credincioşia Ta este atît de mare!

Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.

,,Domnul este partea mea de moştenire,`` zice sufletul meu; de aceea nădăjduiesc în El.

Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.

Domnul este bun cu cine nădăjduieşte în El, cu sufletul care -L caută.

Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.

Bine este să aştepţi în tăcere ajutorul Domnului.

Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.

Este bine pentru om să poarte un jug în tinereţa lui.

Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,

Să stea singur şi să tacă, pentrucă Domnul i l -a pus pe grumaz;

at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,

să-şi umple gura cu ţărînă, şi să nu-şi peardă nădejdea;

at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -

să dea obrazul celui ce -l loveşte, şi să se sature de ocări.

at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.

Căci Domnul nu leapădă pentru totdeauna.

For Herren forkaster ikke til evig tid,

Ci, cînd mîhneşte pe cineva, Se îndură iarăş de el, după îndurarea Lui cea mare:

men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;

căci El nu necăjeşte cu plăcere, nici nu mîhneşte bucuros pe copiii oamenilor.

for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.

Cînd se calcă în picioarele toţi prinşii de război ai unei ţări,

Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,

cînd se calcă dreptatea omenească în faţa Celui Prea Înalt,

bøier mannens rett for den Høiestes åsyn

cînd este nedreptăţit un om în pricina lui, nu vede Domnul?

eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?

Cine a spus şi s'a întîmplat ceva fără porunca Domnului?

Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?

Nu iese din gura Celui Prea Înalt răul şi binele?

Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?

De ce să se plîngă omul cît trăieşte? Ficare să se plîngă mai bine de păcatele lui!

Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!

Să luăm seama la umbletele noastre, să le cercetăm, şi să ne întoarcem la Domnul.

La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!

Să ne înălţăm şi inimile cu mînile spre Dumnezeu din cer, zicînd:

La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!

,,Am păcătuit, am fost îndărătnici, şi nu ne-ai iertat!``

Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.

În mînia Ta, Te-ai ascuns, şi ne-ai urmărit, ai ucis fără milă.

Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.

Te-ai învăluit într'un nor, ca să nu străbată la Tine rugăciunea noastră.

Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.

Ne-ai făcut de batjocură şi de ocară printre popoare.

Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.

Toţi vrăjmaşii noştri deschid gura împotriva noastră.

De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.

De groază şi de groapă am avut parte, de prăpăd şi pustiire.

Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.

Şivoaie de apă îmi curg din ochi din pricina prăpădului fiicei poporului meu.

Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.

Mi se topeşte ochiul în lacrămi, necurmat şi fără răgaz,

Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,

pînăce Domnul va privi din cer şi va vedea.

før Herrens øie ser ned fra himmelen.

Mă doare ochiul de plîns pentru toate fiicele cetăţii mele.

Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.

Cei ce mă urăsc fără temei, m'au gonit ca pe o pasăre.

Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.

Voiau să-mi nimicească viaţa într'o groapă, şi au aruncat cu pietre în mine.

De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.

Mi-au năvălit apele peste cap şi ziceam: ,,Sînt perdut!``

Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.

Dar am chemat Numele Tău, Doamne, din fundul gropii.

Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.

Tu mi-ai auzit glasul: ,,Nu-Ţi astupa urechea la suspinurile şi strigătele mele.``

Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!

În ziua cînd Te-am chemat, Te-ai apropiat, şi ai zis: ,,Nu te teme!``

Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!

Doamne, Tu ai apărat pricina sufletului meu, mi-ai răscumpărat viaţa!

Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.

Doamne, ai văzut apăsarea mea: fă-mi dreptate.

Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!

Ai văzut toate răzbunările lor, toate uneltirile lor împotriva mea.

Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.

Doamne, le-ai auzit ocările, toate uneltirile împotriva mea,

Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,

cuvîntările protivnicilor mei, şi planurile pe cari le urzeau în fiecare zi împotriva mea.

mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.

Uită-Te cînd stau ei jos sau cînd se scoală. Eu sînt cîntecul lor de batjocură.

Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.

Răsplăteşte-le, Doamne, după faptele mînilor lor!

Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.

Împetreşte-le inima, şi aruncă blestemul Tău împotriva lor!

Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.

Urmăreşte -i, în mînia Ta, şi şterge -i de supt ceruri, Doamne!``

Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.