Job 9

Iov a luat cuvîntul şi a zis:

Da tok Job til orde og sa:

,,Ştiu bine că este aşa. Şi cum ar putea omul să-şi scoată dreptate înaintea lui Dumnezeu?

Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?

Dacă ar voi să se certe cu El, din o mie de lucruri n'ar putea să răspundă la unul singur.

Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.

A Lui este înţelepciunea, şi atotputernicia: cine I s'ar putea împotrivi fără să fie pedepsit?

Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,

El mută deodată munţii, şi -i răstoarnă în mînia Sa.

han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,

Zguduie pămîntul din temelia lui, de i se clatină stîlpii.

som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,

Porunceşte soarelui, şi soarele nu mai răsare; şi ţine stelele supt pecetea Lui.

som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,

Numai El întinde cerurile, şi umblă pe înălţimile mării.

som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,

El a făcut Ursul mare, luceafărul de seară şi Raliţele, şi stelele din ţinuturile de miazăzi.

som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,

El face lucruri mari şi nepătrunse, minuni fără număr.

som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?

Iată, El trece pe lîngă mine, şi nu -L văd, se duce şi nu -L zăresc.

Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.

Dacă apucă El, cine -L va opri? Cine -I va zice: ,,Ce faci?``

Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?

Dumnezeu nu-Şi întoarce mînia; supt El se pleacă toţi sprijinitorii mîndriei.

Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.

Şi eu, cum să -I răspund? Ce cuvinte să aleg?

Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,

Chiar dacă aş avea dreptate, nu I-aş răspunde. Nu pot decît să mă rog judecătorului.

jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!

Şi chiar dacă m'ar asculta, cînd Îl chem, tot n'aş putea crede că mi'a ascultat glasul;

Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,

El, care mă izbeşte ca într'o furtună, care îmi înmulţeşte fără pricină rănile,

han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,

care nu mă lasă să răsuflu, mă satură de amărăciune.

som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.

Să alerg la putere? El este atotputernic. La dreptate? Cine mă va apăra?

Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?

Oricîtă dreptate aş avea, gura mea mă va osîndi; şi oricît de nevinovat aş fi, El mă va arăta ca vinovat.

Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.

Nevinovat! Sînt; dar nu ţin la viaţă, îmi dispreţuiesc viaţa.

Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.

Ce-mi pasă la urma urmei? Căci, îndrăznesc s'o spun: El nimiceşte pe cel nevinovat ca şi pe cel vinovat.

Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.

Şi dacă biciul ar pricinui măcar îndată moartea!... Dar El rîde de încercările celui nevinovat.

Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.

Pămîntul este dat pe mînile celui nelegiuit; El acopere ochii judecătorilor; de nu El, apoi cine altul?

Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?

Zilele mele aleargă mai iuţi decît un alergător; fug fără să fi văzut fericirea;

Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;

trec ca şi corăbiile cele iuţi, ca vulturul care se răpede asupra prăzii.

de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.

Dacă zic: ,Vreau să-mi uit suferinţele, să-mi las întristarea, şi să fiu voios,`

Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,

sînt îngrozit de toate durerile mele. Ştiu că nu mă vei scoate nevinovat.

da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.

Şi dacă voi fi judecat vinovat, pentruce să mă mai trudesc degeaba?

Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?

Chiar dacă m'aş spăla cu zăpadă, chiar dacă mi-aş curăţi mînile cu leşie,

Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,

Tu tot m'ai cufunda în mocirlă, de s'ar scîrbi pînă şi hainele de mine!

da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.

Căci El nu este un om ca mine, ca să -I pot răspunde, şi să mergem împreună la judecată.

For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;

Nici nu este vreun mijlocitor între noi, care să-şi pună mîna peste noi amîndoi.

det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.

Să-Şi tragă însă varga deasupra mea, şi să nu mă mai turbure spaima Lui.

Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!

Atunci voi vorbi şi nu mă voi teme de El. Altfel, nu sînt stăpîn pe mine.

Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.