Job 17

Mi se pierde suflarea, mi se sting zilele, mă aşteaptă mormîntul.

Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.

Sînt înconjurat de batjocoritori, şi ochiul meu trebuie să privească spre ocările lor.

Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.

Pune-Te singur zălog pentru mine înaintea Ta; altfel, cine ar putea răspunde pentru mine?

Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?

Căci le-ai încuiat inima în faţa priceperii. De aceea nici nu -i vei lăsa să biruie.

Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.

Cine dă pe prieteni să fie prădaţi, copiilor aceluia li se vor topi ochii.

Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.

M'a făcut de basmul oamenilor, şi ca unul pe care -l scuipi în faţă!

Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.

Ochiul mi se întunecă de durere; toate mădularele mele sînt ca o umbră.

Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.

Oamenii fără prihană sînt înmărmuriţi de aceasta, şi cel nevinovat se răscoală împotriva celui nelegiuit.

Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;

Cel fără prihană rămîne totuş tare pe calea lui, cel cu mînile curate se întăreşte tot mai mult.

men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.

Dar voi toţi, întoarceţi-vă, veniţi iarăş cu cuvîntările voastre, şi vă voi arăta că între voi niciunul nu e înţelept.

Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.

Ce! mi s'au dus zilele, mi s'au nimicit planurile, planurile acelea făcute cu atîta iubire în inima mea...

Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!

Şi ei mai spun că noaptea este zi, că se apropie lumina, cînd întunerecul a şi venit!

Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.

Cînd Locuinţa morţilor o aştept ca locuinţă, cînd în întunerec îmi voi înălţa culcuşul;

Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,

cînd strig gropii: ,Tu eşti tatăl meu!` Şi viermilor: ,Voi sînteţi mama şi sora mea!`

roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,

Unde mai este atunci nădejdea mea? Şi cine mai poate vedea nădejdea mea?

hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?

Ea se va pogorî cu mine la porţile locuinţei morţilor, cînd vom merge împreună. să ne odihnim în ţărînă.``

Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet.