Job 10

M'am desgustat de viaţă! Voi da drum slobod plîngerii mele, voi vorbi în amărăciunea sufletului meu.

Min sjel er lei av mitt liv, jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte.

Eu zic lui Dumnezeu: ,Nu mă osîndi! Arată-mi pentru ce Te cerţi cu mine!

Jeg vil si til Gud: Fordøm mig ikke, la mig vite hvorfor du strider mot mig!

Îţi place să chinuieşti, să dispreţuieşti făptura mînilor Tale, în timp ce faci să-Ţi strălucească bunăvoinţa peste sfatul celor răi?

Tykkes det dig godt at du undertrykker, at du forkaster det dine hender med omhu har dannet, og lar ditt lys skinne over ugudeliges råd?

Oare ai ochi de carne, sau vezi cum vede un om?

Har du menneskeøine, eller ser du således som et menneske ser?

Zilele Tale sînt ca zilele omului, şi anii Tăi ca anii lui,

Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? -

ca să cercetezi fărădelegea mea şi să cauţi păcatul meu,

siden du søker efter min misgjerning og leter efter min synd,

cînd ştii bine că nu sînt vinovat, şi că nimeni nu mă poate scăpa din mîna Ta?

enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd.

Mînile Tale m'au făcut şi m'au zidit, ele m'au întocmit în întregime... Şi Tu să mă nimiceşti!

Dine hender har dannet mig og gjort mig, helt og i alle deler, og nu vil du ødelegge mig!

Adu-Ţi aminte că Tu m'ai lucrat ca lutul; şi vrei din nou să mă prefaci în ţărînă?

Kom i hu at du har dannet mig som leret, og nu lar du mig atter vende tilbake til støvet!

Nu m'ai muls ca laptele?

Helte du mig ikke ut som melk og lot mig størkne som ost?

M'ai îmbrăcat cu piele şi carne, m'ai ţesut cu oase şi vine;

Med hud og kjøtt klædde du mig, og med ben og sener gjennemvevde du mig.

mi-ai dat bunăvoinţa Ta şi viaţa, m'ai păstrat cu suflarea prin îngrijirile şi paza Ta.

Liv og miskunnhet har du gitt mig, og din varetekt har vernet om min ånd.

Iată totuş ce ascundeai în inima Ta, iată, ştiu acum, ce aveai de gînd:

Og dette gjemte du i ditt hjerte, jeg vet at dette hadde du i sinne:

că, dacă păcătuiesc, să mă pîndeşti, şi să nu-mi ierţi fărădelegea.

Syndet jeg, så vilde du vokte på mig og ikke frikjenne mig for min misgjerning;

Dacă sînt vinovat, vai de mine! Dacă sînt nevinovat, nu îndrăznesc să-mi ridic capul, sătul de ruşine şi cufundat în ticăloşia mea.

var jeg skyldig, da ve mig, men var jeg uskyldig, skulde jeg dog ikke kunne løfte mitt hode, mett av skam og med min elendighet for øie;

Şi dacă îndrăznesc să -l ridic, mă urmăreşti ca un leu, mă loveşti cu lucruri de mirat,

og hevet det sig dog, så vilde du jage efter mig som en løve, og atter vise dig forunderlig mot mig;

Îmi pui înainte noi martori împotrivă, Îţi creşte mînia împotriva mea, şi mă năpădeşti cu o droaie de nenorociri.

du vilde føre nye vidner mot mig og øke din harme mot mig, sende alltid nye hærflokker mot mig.

Pentruce m'ai scos din pîntecele mamei mele? O, de aş fi murit, şi ochiul să nu mă fi văzut!

Hvorfor lot du mig utgå av mors liv? Jeg skulde ha opgitt ånden, og intet øie skulde ha sett mig;

Aş fi ca şi cum n'aş fi fost, şi din pîntecele mamei mele aş fi trecut în mormînt!

jeg skulde ha vært som om jeg aldri hadde vært til; fra mors liv skulde jeg ha vært båret til graven.

Nu sînt zilele mele destul de puţine? Să mă lase dar, să plece dela mine, şi să răsuflu puţin,

Er ikke mine dager få? - Han holde op! Han la mig være, så jeg kan bli litt glad,

înainte de a mă duce, ca să nu mă mai întorc,

før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land,

în ţara întunerecului şi a umbrei morţii, în ţara negurii adînci, unde domneşte umbra morţii şi neorînduiala, şi unde lumina este ca întunerecul!``

et land så mørkt som den sorteste natt, hvor dødsskygge og forvirring råder, og hvor lyset er som den sorteste natt!