Ecclesiastes 10

Muştele moarte strică şi acresc untdelemnul negustorului de unsori; tot aşa, puţină nebunie biruie înţelepciunea şi slava.

Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.

Inima înţeleptului este la dreapta lui, iar inima nebunului la stînga lui.

Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.

Şi pe orice drum ar merge nebunul, peste tot îi lipseşte mintea, şi spune tuturor că este un nebun!

Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.

Cînd izbucneşte împotriva ta mînia celuice stăpîneşte, nu-ţi părăsi locul, căci sîngele rece te păzeşte de mari păcate.

Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.

Este un rău pe care l-am văzut supt soare, ca o greşală, care vine dela celce cîrmuieşte:

Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:

nebunia este pusă în dregătorii înalte, iar bogaţii stau în locuri de jos.

Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.

Am văzut robi călări, şi voivozi mergînd pe jos ca nişte robi.

Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.

Cine sapă groapa altuia, cade el în ea, şi cine surpă un zid, va fi muşcat de un sarpe.

Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.

Cine sfarmă pietre, este rănit de ele, şi cine despică lemne este în primejdie.

Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.

Cînd se toceşte ferul, şi rămîne neascuţit, trebuie să-ţi îndoieşti puterile; de aceea la izbîndă ajungi prin înţelepciune.

Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.

Cînd muşcă şarpele, fiindcă n'a fost vrăjit, vrăjitorul n'are niciun cîştig din meşteşugul lui.

Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.

Cuvintele unui înţelept sînt plăcute, dar buzele nebunului îi aduc pieirea.

Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.

Cel dintîi cuvînt care -i iese din gură este nebunie, şi cel din urmă este o nebunie şi mai rea.

De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.

Nebunul spune o mulţime de vorbe, măcarcă omul nu ştie ce se va întîmpla, şi cine -i va spune ce va fi după el?

Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?

Truda nebunului oboseşte pe celce nu cunoaşte drumul spre cetate.

Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.

Vai de tine, ţară, al cărei împărat este un copil, şi ai cărei voivozi benchetuiesc de dimineaţă!

Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!

Ferice de tine ţară, al cărei împărat este de neam mare, şi ai cărei voivozi mănîncă la vremea potrivită, ca să-şi întărească puterile, nu ca să se dedea la beţie!

Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!

Cînd mînile sînt leneşe, se lasă grinda, şi cînd se lenevesc mînile, plouă în casă.

Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.

Ospeţele se fac pentru petrecere, vinul înveseleşte viaţa, iar argintul le dă pe toate.

For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.

Nu blestema pe împărat, nici chiar în gînd, şi nu blestema pe cel bogat în odaia în care te culci; căci s'ar putea întîmpla ca pasărea cerului să-ţi ducă vorba, şi un sol înaripat să-ţi dea pe faţă vorbele.

Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.