Proverbs 23

Dacă stai la masă la unul din cei mari, ia seama ce ai dinainte:

Når du sidder til bords hos en Stormand, mærk dig da nøje, hvem du har for dig,

pune-ţi un cuţit în gît, dacă eşti prea lacom.

og sæt dig en Kniv på Struben, i Fald du er alt for sulten.

Nu pofti mîncările lui alese, căci sînt o hrană înşelătoare.

Attrå ikke hans lækre Retter, thi det er svigefuld kost.

Nu te chinui ca să te îmbogăţeşti, nu-ţi pune priceperea în aceasta.

Slid dig ikke op for at vinde dig Rigdom, brug ej din Forstand dertil!

Abia ţi-ai aruncat ochii spre ea şi nu mai este; căci bogăţia îşi face aripi, şi, ca vulturul, îşi ia sborul spre ceruri.

Skal dit Blik flyve efter den uden at finde den? Visselig gør den sig Vinger som Ørnen, der flyver mod Himlen.

Nu mînca pînea celui pismaş, şi nu pofti mîncările lui alese,

Spis ej den misundeliges Brød, attrå ikke hans lækre Retter;

căci el este ca unul care îşi face socotelile în suflet. ,,Mănîncă şi bea``, îţi va zice el; dar inima lui nu este cu tine.

thi han sidder med karrige Tanker; han siger til dig: "Spis og drik!" men hans Hjerte er ikke med dig.

Bucata pe care ai mîncat -o, o vei vărsa, şi cuvintele plăcute pe cari le vei spune, sînt perdute.

Den Bid, du har spist, må du udspy, du spilder dine fagre Ord.

Nu vorbi la urechea celui nebun, căci el nesocoteşte cuvintele tale înţelepte.

Tal ikke for Tåbens Ører, thi din kloge Tale agter han ringe.

Nu muta hotarul văduvei, şi nu intra în ogorul orfanilor,

Flyt ej ældgamle Skel, kom ikke på faderløses Mark;

căci răzbunătorul lor este puternic: El le va apăra pricina împotriva ta.

thi deres Løser er stærk, han fører deres Sag imod dig.

Deschide-ţi inima la învăţătură, şi urechile la cuvintele ştiinţei.

Vend dit Hjerte til Tugt, dit Øre til Kundskabs Ord.

Nu cruţa copilul de mustrare, căci dacă -l vei lovi cu nuiaua, nu va muri.

Spar ej Drengen for Tugt; når du slår ham med Riset, undgår han Døden;

Lovindu -l cu nuiaua, îi scoţi sufletul din locuinţa morţilor.

du slår ham vel med Riset, men redder hans Liv fra Dødsriget.

Fiule, dacă-ţi va fi inima înţeleaptă, inima mea se va bucura;

Min Søn, er dit Hjerte viist, så glæder mit Hjerte sig også,

şi lăuntrul meu se va veseli, cînd buzele tale vor spune ce este bine.

og mine Nyrer jubler, når dine Læber taler, hvad ret er!

Să nu-ţi pizmuiască inima pe cei păcătoşi, ci să aibă totdeauna frică de Domnul;

Dit Hjerte være ikke skinsygt på Syndere, men stadig ivrigt i HERRENs Frygt;

căci este o răsplată, şi nu ţi se va tăia nădejdea.

en Fremtid har du visselig da, dit Håb bliver ikke til intet.

Ascultă, fiule, şi fii înţelept; îndreaptă-ţi inima pe calea cea dreaptă.

Hør, min Søn, og bliv viis, lad dit Hjerte gå den lige Vej.

Nu fi printre ceice beau vin, nici printre ceice se îmbuibează cu carne.

Hør ikke til dem, der svælger i Vin, eller dem, der frådser i Kød;

Căci beţivul şi cel ce se dedă la îmbuibare sărăcesc, şi aţipirea te face să porţi zdrenţe.

thi Dranker og Frådser forarmes, Søvn giver lasede Klæder.

Asculă pe tatăl tău, care te -a născut, şi nu nesocoti pe mamă-ta, cînd a îmbătrînit.

Hør din Fader, som avlede dig, ringeagt ikke din gamle Moder!

Cumpără adevărul, şi nu -l vinde, înţelepciunea, învăţătura şi priceperea.

Køb Sandhed og sælg den ikke, Visdom, Tugt og Forstand.

Tatăl celui neprihănit se veseleşte, şi cel ce dă naştere unui înţelept se bucură.

Den retfærdiges Fader jubler; har man avlet en Vismand, glædes man ved ham;

Să se bucure tatăl tău şi mama ta, să se veselească cea care te -a născut.

din Fader og Moder glæde sig, hun, der fødte dig, juble!

Fiule, dă-mi inima ta, şi să găsească plăcere ochii tăi în căile Mele.

Giv mig dit Hjerte, min Søn, og lad dine Øjne synes om mine Veje!

Căci curva este o groapă adîncă, şi străina o fîntînă strîmtă.

Thi en bundløs Grav er Skøgen, den fremmede Kvinde, en snæver Brønd;

Ea pîndeşte ca un hoţ, şi măreşte între oameni numărul celor stricaţi.

ja, som en Stimand ligger hun på Lur og øger de troløses Tal blandt Mennesker.

Ale cui sînt vaietele? Ale cui sînt oftările? Ale cui sînt neînţelegerile? Ale cui sînt plîngerile? Ale cui sînt rănirile fără pricină? Ai cui sînt ochii roşi?

Hvem har Ak, og hvem har Ve, hvem har Kiv, og hvem har Klage? Hvem har Sår uden Grund, hvem har sløve Øjne?

Ale celor ce întîrzie la vin, şi se duc să golească paharul cu vin amestecat.

De, som sidder sent over Vinen, som kommer for at smage den stærke Drik.

Nu te uita la vin cînd curge roş şi face mărgăritare în pahar; el alunecă uşor,

Se ikke til Vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i Bægeret; den glider så glat,

dar pe urmă ca un şarpe muşcă şi înţeapă ca un basilisc.

men bider til sidst som en Slange og spyr sin Gift som en Øgle;

Ochii ţi se vor uita după femeile altora, şi inima îţi va vorbi prostii.

dine Øjne skuer de sælsomste Ting, og bagvendt taler dit Hjerte;

Vei fi ca un om culcat în mijlocul mării, ca un om culcat pe vîrful unui catarg.

du har det, som lå du midt i Havet, som lå du oppe på en Mastetop.

,,M'a lovit... dar nu mă doare!... M'a bătut... dar nu simt nimic! Cînd... mă voi trezi? Mai vreau vin!``

"De slog mig, jeg følte ej Smerte, gav mig Hug, jeg mærked det ikke; når engang jeg vågner igen, så søger jeg atter til Vinen!"