II Chronicles 35

Iosia a prăznuit Paştele în cinstea Domnului la Ierusalim, şi au jertfit Paştele în a patrusprezecea zi a lunii întîi.
Derpå fejrede Josias Påske for HERREN i Jerusalem, og de slagtede Påskelammet den fjortende Dag i den første Måned.
A pus pe preoţi în slujbele lor, şi i -a îmbărbătat la slujba Casei Domnului.
Han satte Præsterne til det, de havde at varetage, og opmuntrede dem til Tjenesten i HERRENs Hus;
A zis Leviţilor, cari învăţau pe tot Israelul şi cari erau închinaţi Domnului: ,,Puneţi chivotul sfînt în casa pe care a zidit -o Solomon, fiul lui David, împăratul lui Israel. N'aveţi să -l mai purtaţi pe umeri. Slujiţi acum Domnului, Dumnezeului vostru, şi poporului Său, Israel.
og til Leviterne, som underviste hele Israel og var helliget HERREN, sagde han: "Sæt den hellige Ark i Templet, som Davids Søn, Kong Salomo af Israel, byggede; I skal ikke mere bære den på Skuldrene. Tjen nu HERREN eders Gud og hans Folk Israel!
Pregătiţi-vă, după casele voastre părinteşti, după cetele voastre, cum au rînduit prin scris David, împăratul lui Israel, şi fiul său Solomon.
Gør eder rede Fædrenehus for Fædrenehus, Skifte for Skifte, efter Kong David af Israels Forskrift og hans Søn Salomos Anvisning,
Luaţi-vă locurile în sfîntul locaş, după feluritele case părinteşti ale fraţilor voştri, fiii poporului, şi după înşiruirea caselor părinteşti ale Leviţilor.
og stil eder op i Helligdommen, således at der bliver et Skifte af et levitisk Fædrenehus for hver Afdeling af eders Brødres, Almuens, Fædrenehuse,
Jertfiţi Paştele, sfinţiţi-vă, şi pregătiţi-le pentru fraţii voştri, întocmai după cuvîntul Domnului, rostit prin Moise.``
og slagt så Påskeofferdyrene, helliger eder og tillav dem til eders Brødre for at handle efter HERRENs Ord ved Moses."
Iosia a dat oamenilor poporului, tuturor celor ce se aflau acolo, miei şi capre în număr de treizeci de mii, toţi pentru Paşte, şi trei mii de boi. Aceştia au fost luaţi din averile împăratului.
Josias gav frivilligt Almuen, alle dem, der var til Stede, en Ydelse af Småkvæg, Lam og Gedekid, alt sammen til Påskeofferdyr, 30.000 Stykker i Tal, og 3.000 Stykker Hornkvæg, alt af Kongens Ejendom;
Căpeteniile lui au făcut de bună voie un dar poporului, preoţilor şi Leviţilor. Hilchia, Zaharia şi Iehiel, mai marii Casei lui Dumnezeu, au dat preoţilor, pentru Paşte, două mii şase sute de miei şi trei sute de boi.
og hans Øverster gav frivilligt Folket, Præslerne og Leviterne en Ydelse; Hilkija, Zekarja og Jehiel, Guds Hus's Øverster, gav Præsterne til Påskeofferdyr 2.600 Stykker Småkvæg og 300 Stykker Hornkvæg.
Conania, Şemaia şi Netaneel, fraţii săi, Haşabia, Ieiel şi Iozabad, capii Leviţilor, au dat Leviţilor, pentru Paşte, cinci mii de miei şi cinci sute de boi.
Leviternes Øverster Konanja og hans Brød1e Sjemaja og Netan'el, Hasjabja, Je'iel og Jozabad ydede Leviterne til Påskeofferdyr 5.000 Stykker Småkvæg og 500 Stykker Hornkvæg.
Astfel s'a întocmit slujba, şi preoţii şi Leviţii şi-au luat locul, după cetele lor, după porunca împăratului.
Således ordnedes Tjenesten, og Præsterne stod på deres Plads, ligeledes Leviterne, Skifte for Skifte efter Kongens Bud.
Au jertfit Paştele. Preoţii au stropit sîngele pe care -l luau din mîna Leviţilor, şi Leviţii au jupuit vitele de piele.
De slagtede Påskedyrene, og Præsterne sprængte Blodet, som de rakte dem, medens Leviterne flåede Huden af.
Au pus deoparte arderile de tot, ca să le dea cetelor caselor părinteşti ale oamenilor din popor, ca să le aducă Domnului, cum este scris în cartea lui Moise. Tot aşa au făcut şi cu boii.
Derpå gjorde de Brændofrene tede for at give dem til de enkelte Afdelinger af Almuens Fædrenehuse, så at de kunde frembæres for HERREN, som det er foreskrevet i Moses's Bog, og på samme Måde gjorde de med Hornkvæget.
Au fiert Paştele la foc, după orînduială, şi au fiert lucrurile sfinte în cazane, căldări şi tigăi. Şi le-au împărţit în grabă la tot poporul.
Påskedyrene stegte de over Ilden på den foreskrevne Måde, men de hellige Stykker kogte de i Gryder, Kedler og Skåle og bragte dem skyndsomt til Almuen.
Apoi au pregătit ce era pentru ei şi pentru preoţi, căci preoţii, fiii lui Aaron, au avut treabă pînă noaptea cu aducerea arderilor de tot şi a grăsimilor. De aceia au pregătit Leviţii pentru ei şi pentru preoţi, fiii lui Aaron.
Derefter gjorde de Påskedyr rede til sig selv og Præsterne, thi Præsterne, Arons Sønner, var sysselsatte med at ofre 81ændofrene og Fedtstykkerne lige til Nattens Frembrud; derfor gjorde Leviterne Ofre rede både for sig selv og Præsterne, Arons Sønner.
Cîntăreţii, fiii lui Asaf, stăteau la locul lor, după rînduiala lui David, lui Asaf, lui Heman, şi lui Iedutun, văzătorul împăratului. Uşierii deasemenea erau la fiecare uşă. N'au avut nevoie să se abată dela slujba lor, căci fraţii lor Leviţii au pregătit ce era pentru ei.
Sangerne, Asafs Sønner, var på deres Plads efterDavids, Asafs, Hemans og Kongens Seer Jedutuns Bud, og Dørvogterne ved de forskellige Porte; de måtte ikke forlade deres Plads, men deres Brødre Leviterne gjorde Påskedyr rede for dem.
Astfel a fost întocmită în ziua aceea toată slujba Domnului, ca să prăznuiască Paştele şi să aducă arderile de tot pe altarul Domnului, după porunca împăratului Iosia.
Således ordnedes hele HERRENs Tjeneste den Dag, idet man fejrede Påsken og bragte Brændofre på HERRENs Alter efter Kong Josias's Bud;
Copiii lui Israel, cari se aflau acolo, au prăznuit Paştele în acelaş timp şi sărbătoarea azimilor şapte zile.
og Israeliterne, som var til Stede, fejrede dengang Påsken og de usyrede Brøds Højtid i syv Dage.
Nicio sărbătoare a Paştelor nu mai fusese prăznuită ca aceasta în Israel din zilele proorocului Samuel. Şi niciunul din împăraţii lui Israel nu mai prăznuise Paşte ca cele pe cari le-au prăznuit Iosia, preoţii şi Leviţii, tot Iuda şi Israelul cari se aflau acolo, şi locuitorii Ierusalimului.
En Påske som den var ikke blevet fejret i Israel siden Profeten Samuels Dage, og ingen af Israels Konger havde fejret en Påske som den, Josias, Præsterne og Leviterne og alle de Judæere og Israeliter, som var til Stede, og Jerusalems Indbyggere fejrede.
În al optsprezecelea an al domniei lui Iosia au fost prăznuite Paştele acestea.
I Josias's attende Regeringsår blev denne Påsk fejret.
După toate aceste lucruri, după ce a dres Iosia Casa Domnului, Neco, împăratul Egiptului, s'a suit să lupte împotriva Carchemişului pe Eufrat. Iosia i -a ieşit înainte.
Efter alt dette, da Josias havde sat Templet i Stand, drog Ægypterkongen Neko op til Kamp ved Karkemisj, der ligger ved Eufrat. Josias drog imod ham;
Şi Neco i -a trimes soli să -i spună: ,,Ce am eu cu tine, împăratul lui Iuda? Nu împotriva ta vin astăzi; ci împotriva unei case cu care sînt în război. Şi Dumnezeu mi -a spus să mă grăbesc. Nu te împotrivi lui Dumnezeu, care este cu mine, ca să nu te nimicească.``
men han sendte Sendebud til ham og lod sige: "Hvad er der mig og dig imellem, Judas Konge? Det er ikke dig, det nu gælder, men det Kongehus, jeg ligget i Krig med; og Gud har sagt, at jeg skulde haste. Gå ikke imod den Gud, der er med mig, at han ikke skal ødelægge dig!"
Dar Iosia nu s'a întors dela el, ci şi -a schimbat hainele, ca să lupte împotriva lui, fără să asculte cuvintele lui Neco, cari veneau din gura lui Dumnezeu. A înaintat la luptă în valea Meghido.
Josias vendte dog ikke om, men vovede at indlade sig i Hamp med ham; han tog ikke Hensyn til Nekos Ord, der dog kom fra Guds Mund, men drog ud til Kamp på Megiddos Slette.
Arcaşii au tras asupra împăratului Iosia, şi împăratul a zis slujitorilor săi: ,,Luaţi-mă, căci sînt greu rănit.``
Da ramte Bueskytterne Kong Josias; og Kongen sagde til sine Folk: "Før mig bort, thi jeg er hårdt såret!"
Slujitorii l-au luat din car, l-au pus într'un alt car al lui, şi l-au adus la Ierusalim. A murit, şi a fost îngropat în mormîntul părinţilor săi. Tot Iuda şi Ierusalimul au plîns pe Iosia.
Hans Folk bragte ham da bort fra Vognen og satte ham på hans anden Vogn og førte ham til Jerusalem, hvor han døde. De jordede ham i hans Fædres Grave, og hele Juda og Jerusalem sørgede over Josias.
Ieremia a făcut un cîntec de jale pentru Iosia. Toţi cîntăreţii şi toate cîntăreţele au vorbit de Iosia în cîntecele lor de jale pînă în ziua de azi, şi au ajuns o datină în Israel. Cîntările acestea sînt scrise în ,,Cîntecele de jale.``
Jeremias sang en Klagesang over Josias, og alle Sangerne og Sangerinderne talte i deres Klagesange om ham, som de gør den Dag i Dag; man gjorde dette til en stående Skik i Israel, og Sangene står optegnet blandt Klagesangene.
Celelalte fapte ale lui Iosia, şi faptele lui evlavioase, făcute aşa cum porunceşte Legea Domnului,
Hvad der ellers er at fortælle om Josias og hans fromme Gerninger, der sfemte med, hvad der er foreskrevet i HERRENs Lov,
cele dintîi şi cele de pe urmă fapte ale lui, sînt scrise în cartea împăraţilor lui Israel şi Iuda.
hans Historie fra først til sidst står jo optegnet i Bogen om Israels og Judas Konger.