Psalms 88

Ó Senhor, Deus da minha salvação, dia e noite clamo diante de ti.

En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten.

Chegue à tua presença a minha oração, inclina os teus ouvidos ao meu clamor;

Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

porque a minha alma está cheia de angústias, e a minha vida se aproxima do sepulcro.

La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

Já estou contado com os que descem à cova; estou como homem sem forças,

For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

atirado entre os finados; como os mortos que jazem na sepultura, dos quais já não te lembras, e que são desamparados da tua mão.

Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

Puseste-me na cova mais profunda, em lugares escuros, nas profundezas.

frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.

Sobre mim pesa a tua cólera; tu me esmagaste com todas as tuas ondas.

Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

Apartaste de mim os meus conhecidos, fizeste-me abominável para eles; estou encerrado e não posso sair.

Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

Os meus olhos desfalecem por causa da aflição. Clamo a ti todo dia, Senhor, estendendo-te as minhas mãos.

Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

Mostrarás tu maravilhas aos mortos? Ou levantam-se os mortos para te louvar?

Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

Será anunciada a tua benignidade na sepultura, ou a tua fidelidade no Abadom?

Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

Serão conhecidas nas trevas as tuas maravilhas, e a tua justiça na terra do esquecimento?

Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

Eu, porém, Senhor, clamo a ti; de madrugada a minha oração chega à tua presença.

Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

Senhor, por que me rejeitas? Por que escondes de mim a tua face?

Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

Estou aflito, e prestes a morrer desde a minha mocidade; sofro os teus terrores, estou desamparado.

Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

Sobre mim tem passado a tua ardente indignação; os teus terrores deram cabo de mim.

Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

Como águas me rodeiam todo o dia; cercam-me todos juntos.

Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

Aparte de mim amigos e companheiros; os meus conhecidos se acham nas trevas.

De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen. Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.