Psalms 81

Cantai alegremente a Deus, nossa fortaleza; erguei alegres vozes ao Deus de Jacó.

Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf.

Entoai um salmo, e fazei soar o adufe, a suave harpa e o saltério.

Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!

Tocai a trombeta pela lua nova, pela lua cheia, no dia da nossa festa.

Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!

Pois isso é um estatuto para Israel, e uma ordenança do Deus de Jacó.

Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!

Ordenou-o por decreto em José, quando saiu contra a terra do Egito. Ouvi uma voz que não conhecia, dizendo:

For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.

Livrei da carga o seu ombro; as suas mãos ficaram livres dos cestos.

Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:

Na angústia clamaste e te livrei; respondi-te no lugar oculto dos trovões; provei-te junto às águas de Meribá.

Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.

Ouve-me, povo meu, e eu te admoestarei; ó Israel, se me escutasses!

I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.

Não haverá em ti deus estranho, nem te prostrarás ante um deus estrangeiro.

Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:

Eu sou o Senhor teu Deus, que te tirei da terra do Egito; abre bem a tua boca, e eu a encherei.

Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.

Mas o meu povo não ouviu a minha voz, e Israel não me quis.

Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!

Pelo que eu os entreguei à obstinação dos seus corações, para que andassem segundo os seus próprios conselhos.

Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.

Oxalá me escutasse o meu povo! Oxalá Israel andasse nos meus caminhos!

Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.

Em breve eu abateria os seus inimigos, e voltaria a minha mão contra os seus adversários.

O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!

Os que odeiam ao Senhor o adulariam, e a sorte deles seria eterna.

Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.

E eu te sustentaria com o trigo mais fino; e com o mel saído da rocha eu te saciaria.

De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig. Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.