Psalms 77

Levanto a Deus a minha voz; a Deus levanto a minha voz, para que ele me ouça.

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme.

No dia da minha angústia busco ao Senhor; de noite a minha mão fica estendida e não se cansa; a minha alma recusa ser consolada.

Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

Lembro-me de Deus, e me lamento; queixo-me, e o meu espírito desfalece.

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

Conservas vigilantes os meus olhos; estou tão perturbado que não posso falar.

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

Considero os dias da antiguidade, os anos dos tempos passados.

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

De noite lembro-me do meu cântico; consulto com o meu coração, e examino o meu espírito.

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

Rejeitará o Senhor para sempre e não tornará a ser favorável?

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

Cessou para sempre a sua benignidade? Acabou-se a sua promessa para todas as gerações

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

Esqueceu-se Deus de ser compassivo? Ou na sua ira encerrou ele as suas ternas misericórdias?

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

E eu digo: Isto é minha enfermidade; acaso se mudou a destra do Altíssimo?

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

Recordarei os feitos do Senhor; sim, me lembrarei das tuas maravilhas da antiguidade.

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

Meditarei também em todas as tuas obras, e ponderarei os teus feitos poderosos

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

O teu caminho, ó Deus, é em santidade; que deus é grande como o nosso Deus?

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

Tu és o Deus que fazes maravilhas; tu tens feito notória a tua força entre os povos.

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

Com o teu braço remiste o teu povo, os filhos de Jacó e de José.

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

As águas te viram, ó Deus, as águas te viram, e tremeram; os abismos também se abalaram.

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

As nuvens desfizeram-se em água; os céus retumbaram; as tuas flechas também correram de uma para outra parte.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

A voz do teu trovão estava no redemoinho; os relâmpagos alumiaram o mundo; a terra se abalou e tremeu.

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

Pelo mar foi teu caminho, e tuas veredas pelas grandes águas; e as tuas pegadas não foram conhecidas.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

Guiaste o teu povo, como a um rebanho, pela mão de Moisés e de Arão.

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.