Psalms 74

Ó Deus, por que nos rejeitaste para sempre? Por que se acende a tua ira contra o rebanho do teu pasto?
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
Lembra-te da tua congregação, que compraste desde a antiguidade, que remiste para ser a tribo da tua herança, e do monte Sião, em que tens habitado.
Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
Dirige os teus passos para as perpétuas ruínas, para todo o mal que o inimigo tem feito no santuário.
Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
Os teus inimigos bramam no meio da tua assembleia; põem nela as suas insígnias por sinais.
Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
A entrada superior cortaram com machados a grade de madeira.
Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
Eis que toda obra entalhada, eles a despedaçaram a machados e martelos.
Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
Lançaram fogo ao teu santuário; profanaram, derrubando-a até o chão, a morada do teu nome.
De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
Disseram no seu coração: Despojemo-la duma vez. Queimaram todas as sinagogas de Deus na terra.
De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
Não vemos mais as nossas insígnias, não há mais profeta; nem há entre nós alguém que saiba até quando isto durará.
Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
Até quando, ó Deus, o adversário afrontará? O inimigo ultrajará o teu nome para sempre?
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
Por que reténs a tua mão, sim, a tua destra? Tira-a do teu seio, e consome-os.
Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
Todavia, Deus é o meu Rei desde a antiguidade, operando a salvação no meio da terra.
Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
Tu dividiste o mar pela tua força; esmigalhaste a cabeça dos monstros marinhos sobre as águas.
Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
Tu esmagaste as cabeças do leviatã, e o deste por mantimento aos habitantes do deserto.
Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
Tu abriste fontes e ribeiros; tu secaste os rios perenes.
Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
Teu é o dia e tua é a noite: tu preparaste a luz e o sol.
Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
Tu estabeleceste todos os limites da terra; verão e inverno, tu os fizeste.
Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
Lembra-te disto: que o inimigo te afrontou, ó Senhor, e que um povo insensato ultrajou o teu nome.
Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
Não entregues às feras a alma da tua rola; não te esqueça para sempre da vida dos teus aflitos.
Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
Atenta para o teu pacto, pois os lugares tenebrosos da terra estão cheios das moradas de violência.
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
Não volte envergonhado o oprimido; louvem o teu nome o aflito e o necessitado.
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
Levanta-te, ó Deus, pleiteia a tua própria causa; lembra-te da afronta que o insensato te faz continuamente.
Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
Não te esqueças da gritaria dos teus adversários; o tumulto daqueles que se levantam contra ti sobe continuamente.
Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!