Psalms 44

Ó Deus, nós ouvimos com os nossos ouvidos, nossos pais nos têm contado os feitos que realizaste em seus dias, nos tempos da antiguidade.

Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

Tu expeliste as nações com a tua mão, mas a eles plantaste; afligiste os povos, mas a eles estendes-te largamente.

Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

Pois não foi pela sua espada que conquistaram a terra, nem foi o seu braço que os salvou, mas a tua destra e o teu braço, e a luz do teu rosto, porquanto te agradaste deles.

Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

Tu és o meu Rei, ó Deus; ordena livramento para Jacó.

For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

Por ti derrubamos os nossos adversários; pelo teu nome pisamos os que se levantam contra nós.

Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

Pois não confio no meu arco, nem a minha espada me pode salvar.

Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

Mas tu nos salvaste dos nossos adversários, e confundiste os que nos odeiam.

For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

Em Deus é que nos temos gloriado o dia todo, e sempre louvaremos o teu nome.

men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

Mas agora nos rejeitaste e nos humilhaste, e não sais com os nossos exércitos.

Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

Fizeste-nos voltar as costas ao inimigo e aqueles que nos odeiam nos despojam à vontade.

Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

Entregaste-nos como ovelhas para alimento, e nos espalhaste entre as nações.

Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

Vendeste por nada o teu povo, e não lucraste com o seu preço.

Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

Puseste-nos por opróbrio aos nossos vizinhos, por escárnio e zombaria àqueles que estão à roda de nós.

Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

Puseste-nos por provérbio entre as nações, por ludíbrio entre os povos.

Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

A minha ignomínia está sempre diante de mim, e a vergonha do meu rosto me cobre,

Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

à voz daquele que afronta e blasfema, à vista do inimigo e do vingador.

Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

Tudo isto nos sobreveio; todavia não nos esquecemos de ti, nem nos houvemos falsamente contra o teu pacto.

når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

O nosso coração não voltou atrás, nem os nossos passos se desviaram das tuas veredas,

Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

para nos teres esmagado onde habitam os chacais, e nos teres coberto de trevas profundas.

Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

Se nos tivéssemos esquecido do nome do nosso Deus, e estendido as nossas mãos para um deus estranho,

så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

porventura Deus não haveria de esquadrinhar isso? Pois ele conhece os segredos do coração.

Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

Mas por amor de ti somos entregues à morte o dia todo; somos considerados como ovelhas para o matadouro.

skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

Desperta! Por que dormes, Senhor? Acorda! Não nos rejeites para sempre.

Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

Por que escondes o teu rosto, e te esqueces da nossa tribulação e da nossa angústia?

Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

Pois a nossa alma está abatida até o pó; o nosso corpo pegado ao chão.

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

Levanta-te em nosso auxílio, e resgata-nos por tua benignidade.

For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!