Psalms 2

2:1

Por que se amotinam as nações, e os povos tramam em vão?

Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

2:2

Os reis da terra se levantam, e os príncipes juntos conspiram contra o Senhor e contra o seu ungido, dizendo:

Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

2:3

Rompamos as suas ataduras, e sacudamos de nós as suas cordas.

La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

2:4

Aquele que está sentado nos céus se rirá; o Senhor zombará deles.

Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

2:5

Então lhes falará na sua ira, e no seu furor os confundirá, dizendo:

Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

2:6

Eu tenho estabelecido o meu Rei sobre Sião, meu santo monte.

Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

2:7

Falarei do decreto do Senhor; ele me disse: Tu és meu Filho, hoje te gerei.

Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

2:8

Pede-me, e eu te darei as nações por herança, e as extremidades da terra por possessão.

Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

2:9

Tu os quebrarás com uma vara de ferro; tu os despedaçarás como a um vaso de oleiro.

Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

2:10

Agora, pois, ó reis, sede prudentes; deixai-vos instruir, juízes da terra.

Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

2:11

Servi ao Senhor com temor, e regozijai-vos com tremor.

Tjen Herren med frykt og juble med beven!

2:12

Beijai o Filho, para que não se ire, e pereçais no caminho; porque em breve se inflamará a sua ira. Bem-aventurados todos aqueles que nele confiam.

Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.