Psalms 104

Bendize, ó minha alma, ao Senhor! Senhor, Deus meu, tu és magnificentíssimo! Estás vestido de honra e de majestade,

Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

tu que te cobres de luz como de um manto, que estendes os céus como uma cortina.

Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

És tu que pões nas águas os vigamentos da tua morada, que fazes das nuvens o teu carro, que andas sobre as asas do vento;

han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

que fazes dos ventos teus mensageiros, dum fogo abrasador os teus ministros.

Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

Lançaste os fundamentos da terra, para que ela não fosse abalada em tempo algum.

Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

Tu a cobriste do abismo, como dum vestido; as águas estavam sobre as montanhas.

Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

À tua repreensão fugiram; à voz do teu trovão puseram-se em fuga.

For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

Elevaram-se as montanhas, desceram os vales, até o lugar que lhes determinaste.

De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

Limite lhes traçaste, que não haviam de ultrapassar, para que não tornassem a cobrir a terra.

En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

És tu que nos vales fazes rebentar nascentes, que correm entre as colinas.

Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

Dão de beber a todos os animais do campo; ali os asnos monteses matam a sua sede.

De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

Junto delas habitam as aves dos céus; dentre a ramagem fazem ouvir o seu canto.

Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

Da tua alta morada regas os montes; a terra se farta do fruto das tuas obras.

Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

Fazes crescer erva para os animais, e a verdura para uso do homem, de sorte que da terra tire o alimento,

Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

o vinho que alegra o seu coração, o azeite que faz reluzir o seu rosto, e o pão que lhe fortalece o coração.

Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

Saciam-se as árvores do Senhor, os cedros do Líbano que ele plantou,

Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

nos quais as aves se aninham, e a cegonha, cuja casa está nos ciprestes.

der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

Os altos montes são um refúgio para as cabras montesas, e as rochas para os querogrilos.

De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

Designou a lua para marcar as estações; o sol sabe a hora do seu ocaso.

Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

Fazes as trevas, e vem a noite, na qual saem todos os animais da selva.

Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

Os leões novos os animais bramam pela presa, e de Deus buscam o seu sustento.

De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

Quando nasce o sol, logo se recolhem e se deitam nos seus covis.

Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

Então sai o homem para a sua lida e para o seu trabalho, até a tarde.

Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

Ó Senhor, quão multiformes são as tuas obras! Todas elas as fizeste com sabedoria; a terra está cheia das tuas riquezas.

Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

Eis também o vasto e espaçoso mar, no qual se movem seres inumeráveis, animais pequenos e grandes.

Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

Ali andam os navios, e o leviatã que formaste para nele folgar.

Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.

Todos esperam de ti que lhes dês o sustento a seu tempo.

Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

Tu lho dás, e eles o recolhem; abres a tua mão, e eles se fartam de bens.

Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

Escondes o teu rosto, e ficam perturbados; se lhes tiras a respiração, morrem, e voltam para o seu pó.

Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

Envias o teu fôlego, e são criados; e assim renovas a face da terra.

Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

Permaneça para sempre a glória do Senhor; regozije-se o Senhor nas suas obras;

Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

ele olha para a terra, e ela treme; ele toca nas montanhas, e elas fumegam.

Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

Cantarei ao Senhor enquanto eu viver; cantarei louvores ao meu Deus enquanto eu existir.

Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

Seja-lhe agradável a minha meditação; eu me regozijarei no Senhor.

Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

Sejam extirpados da terra os pecadores, e não subsistam mais os ímpios. Bendize, ó minha alma, ao Senhor. Louvai ao Senhor.

Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!