Proverbs 5

Filho meu, atende à minha sabedoria; inclinão teu ouvido à minha prudência;

Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,

para que observes a discrição, e os teus lábios guardem o conhecimento.

så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!

Porque os lábios da mulher licenciosa destilam mel, e a sua boca e mais macia do que o azeite;

For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;

mas o seu fim é amargoso como o absinto, agudo como a espada de dois gumes.

men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.

Os seus pés descem à morte; os seus passos seguem no caminho da cova.

Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.

Ela não pondera a vereda da vida; incertos são os seus caminhos, e ela o ignora.

På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.

Agora, pois, filhos, dai-me ouvidos, e não vos desvieis das palavras da minha boca.

Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!

Afasta para longe dela o teu caminho, e não te aproximes da porta da sua casa;

La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,

para que não dês a outros a tua honra, nem os teus anos a cruéis;

forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,

para que não se fartem os estranhos dos teus bens, e não entrem os teus trabalhos na casa do estrangeiro,

forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,

e gemas no teu fim, quando se consumirem a tua carne e o teu corpo,

så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,

e digas: Como detestei a disciplina! E desprezou o meu coração a repreensão!

Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,

E não escutei a voz dos que me ensinavam, nem aos que me instruíam inclinei o meu ouvido!

så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!

Quase cheguei à ruína completa, no meio da congregação e da assembleia.

Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.

Bebe a água da tua própria cisterna, e das correntes do teu poço.

Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!

Derramar-se-iam as tuas fontes para fora, e pelas ruas os ribeiros de águas?

Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?

Sejam para ti só, e não para os estranhos juntamente contigo.

La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!

Seja bendito o teu manancial; e regozija-te na mulher da tua mocidade.

Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!

Como corça amorosa, e graciosa cabra montesa saciem-te os seus seios em todo o tempo; e pelo seu amor sê encantado perpetuamente.

Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!

E por que, filho meu, andarias atraído pela mulher licenciosa, e abraÇarias o seio da adúltera?

Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?

Porque os caminhos do homem estão diante dos olhos do Senhor, o qual observa todas as suas veredas.

For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.

Quanto ao ímpio, as suas próprias iniquidades o prenderão, e pelas cordas do seu pecado será detido.

Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.

Ele morre pela falta de disciplina; e pelo excesso da sua loucura anda errado.

Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.