Job 7

Porventura não tem o homem duro serviço sobre a terra? E não são os seus dias como os do jornaleiro?
Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
Como o escravo que suspira pela sombra, e como o jornaleiro que espera pela sua paga,
Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn,
assim se me deram meses de escassez, e noites de aflição se me ordenaram.
således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd.
Havendo-me deitado, digo: Quando me levantarei? Mas comprida é a noite, e farto-me de me revolver na cama até a alva.
Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.
A minha carne se tem vestido de vermes e de torrões de pó; a minha pele endurece, e torna a rebentar-se.
Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.
Os meus dias são mais velozes do que a lançadeira do tecelão, e chegam ao fim sem esperança.
Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.
Lembra-te de que a minha vida é um sopro; os meus olhos não tornarão a ver o bem.
Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.
Os olhos dos que agora me veem não me verão mais; os teus olhos estarão sobre mim, mas não serei mais.
Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.
Tal como a nuvem se desfaz e some, aquele que desce à sepultura nunca tornará a subir.
En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra,
Nunca mais tornará à sua casa, nem o seu lugar o conhecerá mais.
han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
Por isso não reprimirei a minha boca; falarei na angústia do meu espírito, queixar-me-ei na amargura da minha alma.
Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.
Sou eu o mar, ou um monstro marinho, para que me ponhas uma guarda?
Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig?
Quando digo: Confortar-me-á a minha cama, meu leito aliviará a minha queixa,
Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg,
então me espantas com sonhos, e com visões me atemorizas;
da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner.
de modo que eu escolheria antes a estrangulação, e a morte do que estes meus ossos.
Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben!
A minha vida abomino; não quero viver para sempre; retira-te de mim, pois os meus dias são vaidade.
Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust.
Que é o homem, para que tanto o engrandeças, e ponhas sobre ele o teu pensamento,
Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham,
e cada manhã o visites, e cada momento o proves?
at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk?
Até quando não apartarás de mim a tua vista, nem me largarás, até que eu possa engolir a minha saliva?
Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt?
Se peco, que te faço a ti, ó vigia dos homens? Por que me fizeste alvo dos teus dardos? Por que a mim mesmo me tornei pesado?
Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde?
Por que me não perdoas a minha transgressão, e não tiras a minha iniquidade? Pois agora me deitarei no pó; tu me buscarás, porém eu não serei mais.
Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere.