Job 6

Então Jó, respondendo, disse:

Da tok Job til orde og sa:

Oxalá de fato se pesasse a minhá magoa, e juntamente na balança se pusesse a minha calamidade!

Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!

Pois, na verdade, seria mais pesada do que a areia dos mares; por isso é que as minhas palavras têm sido temerárias.

For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.

Porque as flechas do Todo-Poderoso se cravaram em mim, e o meu espírito suga o veneno delas; os terrores de Deus se arregimentam contra mim.

For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.

Zurrará o asno montês quando tiver erva? Ou mugirá o boi junto ao seu pasto?:

Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?

Pode se comer sem sal o que é insípido? Ou há gosto na clara do ovo?

Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?

Nessas coisas a minha alma recusa tocar, pois são para mim qual comida repugnante.

Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.

Quem dera que se cumprisse o meu rogo, e que Deus me desse o que anelo!

Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!

Que fosse do agrado de Deus esmagar-me; que soltasse a sua mão, e me exterminasse!

Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!

Isto ainda seria a minha consolação, e exultaria na dor que não me poupa; porque não tenho negado as palavras do Santo.

Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.

Qual é a minha força, para que eu espere? Ou qual é o meu fim, para que me porte com paciência?

Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?

É a minha força a força da pedra? Ou é de bronze a minha carne?

Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?

Na verdade não há em mim socorro nenhum. Não me desamparou todo o auxílio eficaz?

Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?

Ao que desfalece devia o amigo mostrar compaixão; mesmo ao que abandona o temor do Todo-Poderoso.

Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.

Meus irmãos houveram-se aleivosamente, como um ribeiro, como a torrente dos ribeiros que passam,

Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,

os quais se turvam com o gelo, e neles se esconde a neve;

som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;

no tempo do calor vão minguando; e quando o calor vem, desaparecem do seu lugar.

men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.

As caravanas se desviam do seu curso; sobem ao deserto, e perecem.

Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.

As caravanas de Tema olham; os viandantes de Sabá por eles esperam.

Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;

Ficam envergonhados por terem confiado; e, chegando ali, se confundem.

de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.

Agora, pois, tais vos tornastes para mim; vedes a minha calamidade e temeis.

Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.

Acaso disse eu: Dai-me um presente? Ou: Fazei-me uma oferta de vossos bens?

Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,

Ou: Livrai-me das mãos do adversário? Ou: Resgatai-me das mãos dos opressores?

at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?

Ensinai-me, e eu me calarei; e fazei-me entender em que errei.

Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!

Quão poderosas são as palavras da boa razão! Mas que é o que a vossa arguição reprova?

Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?

Acaso pretendeis reprovar palavras, embora sejam as razões do desesperado como vento?

Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.

Até quereis lançar sortes sobre o órfão, e fazer mercadoria do vosso amigo.

Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.

Agora, pois, por favor, olhai para, mim; porque de certo à vossa face não mentirei.

Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?

Mudai de parecer, peço-vos, não haja injustiça; sim, mudai de parecer, que a minha causa é justa.

Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.

Há iniquidade na minha língua? Ou não poderia o meu paladar discernir coisas perversas?

Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?