Job 21

Então Jó respondeu:

Da tok Job til orde og sa:

Ouvi atentamente as minhas palavras; seja isto a vossa consolação.

Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

Sofrei-me, e eu falarei; e, havendo eu falado, zombai.

Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

É porventura do homem que eu me queixo? Mas, ainda que assim fosse, não teria motivo de me impacientar?

Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

Olhai para mim, e pasmai, e ponde a mão sobre a boca.

Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

Quando me lembro disto, me perturbo, e a minha carne estremece de horror.

Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

Por que razão vivem os ímpios, envelhecem, e ainda se robustecem em poder?

Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

Os seus filhos se estabelecem à vista deles, e os seus descendentes perante os seus olhos.

De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

As suas casas estão em paz, sem temor, e a vara de Deus não está sobre eles.

Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

O seu touro gera, e não falha; pare a sua vaca, e não aborta.

Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

Eles fazem sair os seus pequeninos, como a um rebanho, e suas crianças andam saltando.

De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

Levantam a voz, ao som do tamboril e da harpa, e regozijam-se ao som da flauta.

De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

Na prosperidade passam os seus dias, e num momento descem à cova.

De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

Eles dizem a Deus: retira-te de nós, pois não desejamos ter conhecimento dos teus caminhos.

Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

Que é o Todo-Poderoso, para que nós o sirvamos? E que nos aproveitará, se lhe fizermos orações?

Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

Vede, porém, que eles não têm na mão a prosperidade; esteja longe de mim o conselho dos ímpios!

Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.

Quantas vezes sucede que se apague a lâmpada dos ímpios? Que lhes sobrevenha a sua destruição? Que Deus na sua ira lhes reparta dores?

Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

Que eles sejam como a palha diante do vento, e como a pragana, que o redemoinho arrebata?

Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

Deus, dizeis vós, reserva a iniquidade do pai para seus filhos, mas é a ele mesmo que Deus deveria punir, para que o conheça.

Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.

Vejam os seus próprios olhos a sua ruina, e beba ele do furor do Todo-Poderoso.

Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

Pois, que lhe importa a sua casa depois de morto, quando lhe for cortado o número dos seus meses?

For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

Acaso se ensinará ciência a Deus, a ele que julga os excelsos?

Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?

Um morre em plena prosperidade, inteiramente sossegado e tranquilo;

Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

com os seus baldes cheios de leite, e a medula dos seus ossos umedecida.

hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

Outro, ao contrário, morre em amargura de alma, não havendo provado do bem.

Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

Juntamente jazem no pó, e os vermes os cobrem.

Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

Eis que conheço os vossos pensamentos, e os maus intentos com que me fazeis injustiça.

Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

Pois dizeis: Onde está a casa do príncipe, e onde a tenda em que morava o ímpio?

for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

Porventura não perguntastes aos viandantes? E não aceitais o seu testemunho,

Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

de que o mau é preservado no dia da destruição, e poupado no dia do furor?

at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

Quem acusará diante dele o seu caminho? E quem lhe dará o pago do que fez?

Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

Ele é levado para a sepultura, e vigiam-lhe o túmulo.

Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

Os torrões do vale lhe são doces, e o seguirão todos os homens, como ele o fez aos inumeráveis que o precederam.

Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

Como, pois, me ofereceis consolações vãs, quando nas vossas respostas só resta falsidade?

Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.