Job 19

Então Jó respondeu:

Da tok Job til orde og sa:

Até quando afligireis a minha alma, e me atormentareis com palavras?

Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?

Já dez vezes me haveis humilhado; não vos envergonhais de me maltratardes?

Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.

Embora haja eu, na verdade, errado, comigo fica o meu erro.

Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.

Se deveras vos quereis engrandecer contra mim, e me incriminar pelo meu opróbrio,

Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?

sabei então que Deus é o que transtornou a minha causa, e com a sua rede me cercou.

Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!

Eis que clamo: Violência! Mas não sou ouvido; grito: Socorro! Mas não há justiça.

Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.

Com muros fechou ele o meu caminho, de modo que não posso passar; e pôs trevas nas minhas veredas.

Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.

Da minha honra me despojou, e tirou-me da cabeça a coroa.

Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.

Quebrou-me de todos os lados, e eu me vou; arrancou a minha esperança, como a, uma árvore.

Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.

Acende contra mim a sua ira, e me considera como um de seus adversários.

Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.

Juntas as suas tropas avançam, levantam contra mim o seu caminho, e se acampam ao redor da minha tenda.

Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.

Ele pôs longe de mim os meus irmãos, e os que me conhecem tornaram-se estranhos para mim.

Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.

Os meus parentes se afastam, e os meus conhecidos se esquecem de, mim.

Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.

Os meus domésticos e as minhas servas me têm por estranho; vim a ser um estrangeiro aos seus olhos.

Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.

Chamo ao meu criado, e ele não me responde; tenho que suplicar-lhe com a minha boca.

Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.

O meu hálito é intolerável à minha mulher; sou repugnante aos filhos de minha mãe.

Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.

Até os pequeninos me desprezam; quando me levanto, falam contra mim.

Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.

Todos os meus amigos íntimos me abominam, e até os que eu amava se tornaram contra mim.

Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.

Os meus ossos se apegam à minha pele e à minha carne, e só escapei com a pele dos meus dentes.

Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.

Compadecei-vos de mim, amigos meus; compadecei-vos de mim; pois a mão de Deus me tocou.

Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.

Por que me perseguis assim como Deus, e da minha carne não vos fartais?

Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?

Oxalá que as minhas palavras fossem escritas! Oxalá que fossem gravadas num livro!

Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,

Que, com pena de ferro, e com chumbo, fossem para sempre esculpidas na rocha!

ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!

Pois eu sei que o meu Redentor vive, e que por fim se levantará sobre a terra.

Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.

Depois, revestido este meu corpo da minha pele, em minha carne verei a Deus.

Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,

Vê-lo-ei por mim mesmo, os meus olhos o verão, e não outros; de saudade me desfalece o coração dentro de mim.

han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.

Se disserdes: Como o havemos de perseguir! E que a causa deste mal se acha em mim,

Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -

temei vós a espada; porque o furor traz os castigos da espada, para saberdes que há um juízo.

så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.