Romans 9

Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,

veritatem dico in Christo non mentior testimonium mihi perhibente conscientia mea in Spiritu Sancto

at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.

quoniam tristitia est mihi magna et continuus dolor cordi meo

For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,

optabam enim ipse ego anathema esse a Christo pro fratribus meis qui sunt cognati mei secundum carnem

de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,

qui sunt Israhelitae quorum adoptio est filiorum et gloria et testamenta et legislatio et obsequium et promissa

de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.

quorum patres et ex quibus Christus secundum carnem qui est super omnia Deus benedictus in saecula amen

Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;

non autem quod exciderit verbum Dei non enim omnes qui ex Israhel hii sunt Israhel

heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,

neque quia semen sunt Abrahae omnes filii sed in Isaac vocabitur tibi semen

det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;

id est non qui filii carnis hii filii Dei sed qui filii sunt promissionis aestimantur in semine

for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.

promissionis enim verbum hoc est secundum hoc tempus veniam et erit Sarrae filius

Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.

non solum autem sed et Rebecca ex uno concubitum habens Isaac patre nostro

For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -

cum enim nondum nati fuissent aut aliquid egissent bonum aut malum ut secundum electionem propositum Dei maneret

da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;

non ex operibus sed ex vocante dictum est ei quia maior serviet minori

som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.

sicut scriptum est Iacob dilexi Esau autem odio habui

Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!

quid ergo dicemus numquid iniquitas apud Deum absit

for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.

Mosi enim dicit miserebor cuius misereor et misericordiam praestabo cuius miserebor

Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.

igitur non volentis neque currentis sed miserentis Dei

For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.

dicit enim scriptura Pharaoni quia in hoc ipsum excitavi te ut ostendam in te virtutem meam et ut adnuntietur nomen meum in universa terra

Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.

ergo cuius vult miseretur et quem vult indurat

Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?

dicis itaque mihi quid adhuc queritur voluntati enim eius quis resistit

Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?

o homo tu quis es qui respondeas Deo numquid dicit figmentum ei qui se finxit quid me fecisti sic

Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?

an non habet potestatem figulus luti ex eadem massa facere aliud quidem vas in honorem aliud vero in contumeliam

Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,

quod si volens Deus ostendere iram et notam facere potentiam suam sustinuit in multa patientia vasa irae aptata in interitum

så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?

ut ostenderet divitias gloriae suae in vasa misericordiae quae praeparavit in gloriam

Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,

quos et vocavit nos non solum ex Iudaeis sed etiam ex gentibus

som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,

sicut in Osee dicit vocabo non plebem meam plebem meam et non misericordiam consecutam misericordiam consecutam

og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.

et erit in loco ubi dictum est eis non plebs mea vos ibi vocabuntur filii Dei vivi

Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;

Esaias autem clamat pro Israhel si fuerit numerus filiorum Israhel tamquam harena maris reliquiae salvae fient

for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.

verbum enim consummans et brevians in aequitate quia verbum breviatum faciet Dominus super terram

Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.

et sicut praedixit Esaias nisi Dominus Sabaoth reliquisset nobis semen sicut Sodoma facti essemus et sicut Gomorra similes fuissemus

Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;

quid ergo dicemus quod gentes quae non sectabantur iustitiam adprehenderunt iustitiam iustitiam autem quae ex fide est

Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.

Israhel vero sectans legem iustitiae in legem iustitiae non pervenit

Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,

quare quia non ex fide sed quasi ex operibus offenderunt in lapidem offensionis

som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

sicut scriptum est ecce pono in Sion lapidem offensionis et petram scandali et omnis qui credit in eum non confundetur