Psalms 94

Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
Deus ultionum Domine Deus ultionum ostendere
Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
elevare qui iudicas terram redde vicissitudinem superbis
Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
usquequo impii Domine usquequo impii exultabunt
De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
fluent loquentes antiquum garrient omnes qui operantur iniquitatem
Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
populum tuum Domine conterent et hereditatem tuam adfligent
Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
viduam et advenam interficient et pupillos occident
Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
et dixerunt non videbit Dominus et non intelleget Deus Iacob
Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
intellegite stulti in populo et insipientes aliquando discite
Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
qui plantavit aurem non audiet aut qui finxit oculum non videbit
Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
qui erudit gentes non arguet qui docet hominem scientiam
Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
Dominus novit cogitationes hominum quia vanae sunt
Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
beatus vir quem erudieris Domine et de lege tua docueris eum
for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
ut quiescat a diebus adflictionis donec fodiatur impio interitus
For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
non enim derelinquet Dominus populum suum et hereditatem suam non deseret
for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
quoniam ad iustitiam revertetur iudicium et sequentur illud omnes recti corde
Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
quis stabit pro me adversum malos quis stabit pro me adversum operarios iniquitatis
Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
nisi quia Dominus auxiliator meus paulo minus habitasset in inferno anima mea
Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
si dicebam commotus est pes meus misericordia tua Domine sustentabat me
Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
in multitudine cogitationum mearum quae sunt in me intrinsecus consolationes tuae delectabunt animam meam
Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
numquid particeps erit tui thronus insidiarum fingens laborem in praecepto
De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
copulabuntur adversus animam iusti et sanguinem innocentem condemnabunt
Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
erit autem Dominus mihi in refugium et Deus meus quasi petra spei meae
Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
et restitues super eos iniquitatem suam et in malitia sua perdes eos perdet eos Dominus Deus noster