Psalms 90

90:1

En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

oratio Mosi viri Dei Domine habitaculum tu factus es nobis in generatione et generatione

90:2

Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

antequam montes nascerentur et parturiretur terra et orbis a saeculo et usque in saeculum tu es

90:3

Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

convertes hominem usque ad contritionem et dices revertimini filii Adam

90:4

For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

quia mille anni in oculis tuis sicut dies hesterna quae pertransiit et vigilia nocturna

90:5

Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

percutiente te eos somnium erunt

90:6

om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

mane quasi herba pertransiens mane floruit et abiit ad vesperam conteretur atque siccabitur

90:7

For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

consumpti enim sumus in furore tuo et in indignatione tua conturbati sumus

90:8

Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

posuisti iniquitates nostras coram te neglegentias nostras in luce vultus tui

90:9

For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

omnes enim dies nostri transierunt in furore tuo consumpsimus annos nostros quasi sermonem loquens

90:10

Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

dies annorum nostrorum in ipsis septuaginta anni si autem multum octoginta anni et quod amplius est labor et dolor quoniam transivimus cito et avolavimus

90:11

Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

quis novit fortitudinem irae tuae et secundum timorem tuum indignationem tuam

90:12

Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

ut numerentur dies nostri sic ostende et veniemus corde sapienti

90:13

Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

revertere Domine usquequo et exorabilis esto super servis tuis

90:14

Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

imple nos matutina misericordia tua et laudabimus et laetabimur in cunctis diebus nostris

90:15

Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

laetifica nos pro diebus quibus adflixisti nos et annis in quibus vidimus mala

90:16

La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

appareat apud servos tuos opus tuum et gloria tua super filios eorum

90:17

Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

et sit decor Domini Dei nostri super nos et opus manuum nostrarum fac stabile super nos opus manuum nostrarum confirma