Psalms 78

En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!

quae audivimus et cognovimus et patres nostri narraverunt nobis

Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.

non sunt abscondita a filiis eorum a generatione sequenti narrante laudes Domini et potentiam eius et mirabilia eius quae fecit

Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,

statuit contestationem Iacob et legem posuit in Israhel quae mandavit patribus nostris ut docerent filios suos

det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.

ut cognosceret generatio subsequens filii nascituri surgent et narrabunt filiis suis

Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,

ut ponant in Deo spem suam et non obliviscantur cogitationum eius et mandata eius custodiant

forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn

ut non sint sicut patres eorum generatio declinans et provocans generatio quae non praeparavit cor suum et non credidit Deo spiritus eius

og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud

filii Efraim intendentes et mittentes arcum terga verterunt in die belli

og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

non custodierunt pactum Dei sui et in lege eius noluerunt ingredi

Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.

et obliti sunt commutationum eius et mirabilium eius quae ostendit eis

De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,

coram patribus eorum fecit mirabilia in terra Aegypto in regione Taneos

og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.

divisit mare et transduxit eos et stare fecit aquas quasi acervum

For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark.

et duxit eos in nube per diem et tota nocte in lumine ignis

Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.

scidit petram in deserto et potum dedit quasi de abyssis magnis

Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.

et eduxit rivos de petra et elicuit quasi flumina aquas

Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.

et addiderunt ultra peccare ei ut provocarent Excelsum in invio

Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.

et temptaverunt Deum in cordibus suis petentes cibum animae suae

Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.

et loquentes contra Deum dicebant numquid poterit Deus ponere mensam in solitudine

Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.

ecce percussit petram et fluxerunt aquae et torrentes inundaverunt numquid et panem poterit dare aut praeparare carnem populo suo

Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?

ideo audivit Dominus et non distulit et ignis accensus est in Iacob et furor ascendit in Israhel

Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?

quia non crediderunt Deo nec habuerunt fiduciam in salutari eius

Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,

et praecepit nubibus desuper et portas caeli aperuit

fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.

et pluit super eos man ut comederent et triticum caeli dedit eis

Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.

panem fortium comedit vir cibaria misit eis in saturitatem

Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.

abstulit eurum de caelo et induxit in fortitudine sua africum

Englebrød åt enhver; han sendte dem næring til mette.

et pluit super eos quasi pulverem carnes et quasi harenam maris volatilia pinnata

Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.

et ceciderunt in medio castrorum eius in circuitu tabernaculorum eius

Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,

et comederunt et saturati sunt nimis et desiderium eorum adtulit eis

og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.

non indiguerunt de cupiditate sua cum adhuc cibus esset in ore eorum

Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.

furor ergo Dei ascendit super eos et occidit pingues eorum et electos Israhel incurvavit

De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,

in omnibus his peccaverunt ultra et non crediderunt mirabilibus eius

da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.

et consumpsit in vanitate dies eorum et annos eorum velociter

Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.

si occidebat eos tunc requirebant eum et convertebantur et diluculo consurgebant ad Deum

Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.

et recordabantur quia Deus fortitudo eorum et Deus excelsus redemptor eorum

Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud

et lactaverunt eum in ore suo et lingua sua mentiti sunt ei

og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.

cor autem eorum non erat firmum cum eo nec permanserunt in pacto eius

Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.

ipse vero misericors propitiabitur iniquitati et non disperdet multumque avertit iram suam et non suscitavit totum furorem suum

Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.

sed recordatus est quia caro essent spiritus vadens et non revertens

Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.

quotiens provocaverunt eum in deserto adflixerunt eum in solitudine

Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.

et conversi sunt et temptaverunt Deum et Sanctum Israhel concitaverunt

Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!

non sunt recordati manus eius diei qua redemit eos a tribulante

Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.

qui fecit in Aegypto signa sua et ostenta sua in regione Taneos

De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,

qui convertit in sanguine fluvios eorum et rivos eorum ut non biberent

han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.

qui inmisit eis genus omne muscarum ut comederent eos et ranas ut disperderent eos

Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.

qui dedit brucho germen eorum et laborem eorum lucustae

Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.

qui occidit in grandine vineas eorum et sycomoros eorum in frigore

Og han gav gnageren deres grøde og gresshoppen deres høst.

qui tradidit grandini pascua eorum et iumenta eorum volucribus

Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.

qui misit in eos iram furoris sui indignationem et comminationem et angustiam inmissionem angelorum malorum

Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.

munivit semitam furori suo non pepercit morti animae eorum et animantia eorum pesti tradidit

Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.

et percussit omne primogenitum in Aegypto principium partus in tabernaculis Cham

Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.

et tulit veluti oves populum suum et minavit eos sicut gregem in deserto

Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.

et duxit eos cum fiducia et absque timore inimicos autem eorum operuit mare

Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.

et adduxit eos ad terminum sanctificatum suum montem istum quem possedit dextera eius et eiecit a facie eorum gentes et possidere eos fecit in funiculo hereditatem

Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.

et conlocavit in tabernaculis eorum tribus Israhel

Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.

et temptaverunt et provocaverunt Deum excelsum et testimonia eius non custodierunt

Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.

et aversi sunt et praevaricati sunt ut patres eorum incurvati sunt quasi arcus inutilis

Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.

et provocaverunt eum in excelsis suis et in sculptilibus suis ad aemulandum concitaverunt

De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.

audivit Deus et non distulit et proiecit vehementer Israhel

Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.

et reliquit tabernaculum Selo tentorium quod conlocavit inter homines

Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.

tradidit in captivitatem gloriam suam et decorem suum in manu hostis

Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.

et conclusit in gladio populum suum et in hereditate sua non distulit

Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.

iuvenes eius devoravit ignis et virgines eius nemo luxit

Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.

sacerdotes eius gladio ceciderunt et viduae eius non sunt fletae

Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.

et evigilavit quasi dormiens Dominus quasi fortis post crapulam vini

Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål.

et percussit hostes suos retrorsum obprobrium sempiternum dedit eos

Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.

et proiecit tabernaculum Ioseph et tribum Efraim non elegit

Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.

sed elegit tribum Iuda montem Sion quem dilexit

Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,

et aedificavit in similitudinem monoceroton sanctuarium suum quasi terram fundavit illud in saeculum

men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.

et elegit David servum suum et tulit eum de gregibus ovium sequentem fetas adduxit eum

Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.

ut pasceret Iacob populum eius et Israhel hereditatem eius

Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;

qui pavit eos in simplicitate cordis sui et in prudentia manuum suarum dux eorum fuit

fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.

canticum Asaph Deus venerunt gentes in hereditatem tuam polluerunt templum sanctum tuum posuerunt Hierusalem in acervis lapidum

Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.

dederunt cadavera servorum tuorum escam volatilibus caeli carnes sanctorum tuorum bestiis terrae