Psalms 77

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme.

recordans Dei conturbabar loquebar in memet ipso et deficiebat spiritus meus semper

Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

prohibebam suspectum oculorum meorum stupebam et non loquebar

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

recogitabam dies antiquos annos pristinos

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

recordabar psalmorum meorum in nocte cum corde meo loquebar et scobebam spiritum meum

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

ergone in aeternum proiciet Dominus et non repropitiabitur ultra

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

ergone conplebit usque in finem misericordiam suam consummabit verbum de generatione et generatione

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

numquid oblitus est misereri Deus aut conplebit in furore misericordias suas semper

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

et dixi inbecillitas mea est haec commutatio dexterae Excelsi

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

recordabor cogitationum Domini reminiscens antiqua mirabilia tua

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

et meditabor in omni opere tuo et adinventiones tuas loquar

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

Deus in sanctuario via tua quis deus magnus ut Deus

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

tu es Deus faciens mirabilia ostendens in populis potentiam tuam

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

redemisti in brachio populum tuum filios Iacob et Ioseph semper

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

videntes te aquae Deus videntes te aquae parturierunt et commotae sunt abyssi

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

excusserunt aquas nubila vocem dederunt nubes et sagittae tuae discurrebant

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

vox tonitrui tui in rota apparuerunt fulgora tua orbi concussa est et commota est terra

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

in mari via tua et semitae tuae in aquis multis et vestigia tua non sunt agnita

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

deduxisti quasi gregem populum tuum in manu Mosi et Aaron

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

eruditionis Asaph ausculta populus meus legem meam inclinate aurem vestram ad verba oris mei

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

aperiam in parabula os meum loquar enigmata antiqua