Psalms 61

Til sangmesteren, på strengelek; av David.
de novissimo terrae ad te clamabo cum triste fuerit cor meum cum fortis elevabitur adversum me tu eris ductor meus
Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!
fuisti spes mea turris munitissima a facie inimici
Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!
habitabo in tabernaculo tuo iugiter sperabo in protectione alarum tuarum semper
For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.
tu enim Deus exaudisti orationem meam dedisti hereditatem timentibus nomen tuum
La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.
dies super dies regis adicies annos eius donec est generatio et generatio
For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.
sedebit semper ante faciem Dei misericordia et veritas servabunt eum
Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,
sic canam nomini tuo iugiter reddens vota mea per singulos dies
han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham! Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.
victori per Idithun canticum David attamen apud Deum silebit anima mea ex eo salus mea