Psalms 22

Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David.

victori pro cervo matutino canticum Deus Deus meus quare dereliquisti me longe a salute mea verba rugitus mei

Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

Deus meus clamabo per diem et non exaudies et nocte nec est silentium mihi

Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

et tu sancte habitator Laus Israhel

Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

in te confisi sunt patres nostri confisi sunt et salvasti eos

Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

ad te clamaverunt et salvati sunt in te confisi sunt et non sunt confusi

Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

ego autem sum vermis et non homo obprobrium hominum et dispectio plebis

Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

omnes videntes me subsannant me dimittunt labium movent caput

Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

confugit ad Dominum salvet eum liberet eum quoniam vult eum

Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

tu autem propugnator meus ex utero fiducia mea ab uberibus matris meae

Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

in te proiectus sum ex vulva de ventre matris meae Deus meus es tu

På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

ne longe fias a me quoniam tribulatio proxima est quoniam non est adiutor

Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

circumdederunt me vituli multi tauri pingues vallaverunt me

Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

aperuerunt super me os suum quasi leo capiens et rugiens

De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

sicut aqua effusus sum et separata sunt omnia ossa mea factum est cor meum sicut cera liquefacta in medio ventris mei

Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

aruit velut testa fortitudo mea et lingua mea adhesit palato meo et in pulverem mortis detraxisti me

Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

circumdederunt me venatores concilium pessimorum vallavit me vinxerunt manus meas et pedes meos

For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

numeravi omnia ossa mea quae ipsi respicientes viderunt in me

Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

diviserunt vestimenta mea sibi et super vestimentum meum miserunt sortem

De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

tu autem Domine ne longe fias fortitudo mea in auxilium meum festina

Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

erue a gladio animam meam de manu canis solitariam meam

Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!

salva me ex ore leonis et de cornibus unicornium exaudi me

Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

narrabo nomen tuum fratribus meis in medio ecclesiae laudabo te

Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

qui timetis Dominum laudate eum omne semen Iacob glorificate eum

I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

et metuite eum universum semen Israhel quoniam non dispexit neque contempsit modestiam pauperis et non abscondit faciem suam ab eo et cum clamaret ad eum audivit

For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

apud te laus mea in ecclesia multa vota mea reddam in conspectu timentium eum

Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

comedent mites et saturabuntur laudabunt Dominum quaerentes eum vivet cor vestrum in sempiternum

De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

recordabuntur et convertentur ad Dominum omnes fines terrae et adorabunt coram eo universae cognationes gentium

Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

quia Domini est regnum et dominabitur gentibus

For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

comederunt et adoraverunt omnes pingues terrae ante faciem eius curvabunt genu universi qui descendunt in pulverem

Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

et anima eius ipsi vivet semen serviet ei

Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten. De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.

narrabitur Domino in generatione venient et adnuntiabunt iustitias eius populo qui nascetur quas fecit