Psalms 139

Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.

pro victoria David canticum Domine investigasti me et cognovisti

Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.

tu cognovisti sessionem meam et surrectionem meam

Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.

intellexisti malum meum de longe semitam meam et accubitionem meam eventilasti

For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.

et omnes vias meas intellexisti quia non est eloquium in lingua mea

Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.

ecce Domine nosti omnia retrorsum et ante formasti me et posuisti super me manum tuam

Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.

super me est scientia et excelsior est non potero ad eam

Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

quo ibo ab spiritu tuo et quo a facie tua fugiam

Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.

si ascendero in caelum ibi es tu si iacuero in inferno ades

Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,

si sumpsero pinnas diluculo habitavero in novissimo maris

så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.

etiam ibi manus tua deducet me et tenebit me dextera tua

Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -

si dixero forte tenebrae operient me nox quoque lux erit circa me

så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.

nec tenebrae habent tenebras apud te et nox quasi dies lucet similes sunt tenebrae et lux

For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.

quoniam tu possedisti renes meos orsusque es me in utero matris meae

Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.

confitebor tibi quoniam terribiliter magnificasti me mirabilia opera tua et anima mea novit nimis

Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.

non sunt operta ossa mea a te quibus factus sum in abscondito imaginatus sum in novissimis terrae

Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.

informem adhuc me viderunt oculi tui et in libro tuo omnes scribentur dies formatae sunt et non est una in eis

Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!

mihi autem quam honorabiles facti sunt amici tui Deus quam fortes pauperes eorum

Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.

dinumerabo eos et harena plures erunt evigilavi et adhuc sum tecum

Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -

si occideris Deus impium viri sanguinum declinate a me

de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!

qui contradicent tibi scelerate elati sunt frustra adversarii tui

Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?

nonne odientes te Domine odivi et contra adversarios tuos distabui

Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.

perfecto odio oderam illos inimici facti sunt mihi

Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,

scrutare me Deus et cognosce cor meum proba me et scito cogitationes meas

og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

et vide si via idoli in me est et deduc me in via aeterna