Psalms 104

Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

benedicite Domino universa opera eius in omnibus locis potestatis eius benedic anima mea Domino

Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

benedic anima mea Domino Domine Deus meus magnificatus es nimis gloria et decore indutus es

han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

amictus luce quasi vestimento extendens caelos ut pellem

Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

qui tegis aquis cenacula eius qui ponis nubes currum tuum qui ambulas super pinnas venti

Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

qui facis angelos tuos spiritus ministros tuos ignem urentem

Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

qui fundasti terram super basem suam non commovebitur in saeculum et in saeculum

For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

abysso quasi vestimento operuisti eam super montes stabunt aquae

De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

ab increpatione tua fugient a voce tonitrui tui formidabunt

En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

ascendent montes et descendent campi ad locum quem fundasti eis

Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

terminum posuisti quem non pertransibunt nec revertentur ut operiant terram

De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

qui emittis fontes in convallibus ut inter medios montes fluant

Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

ut bibant omnia animalia regionum et reficiat onager sitim suam

Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

super ea volucres caeli morabuntur de medio nemorum dabunt vocem

Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

qui inrigas montes de cenaculis tuis de fructu operum tuorum implebitur terra

Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

germinans herbam iumentis et faenum servituti hominum ut educat panem de terra

Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

et vinum laetificat cor hominis ad exhilarandam faciem oleo panis autem cor hominis roborat

der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

saturabuntur ligna Domini cedri Libani quas plantasti

De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

ibi aves nidificabunt milvo abies domus eius

Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

montes excelsi cervis petra refugium ericiis

Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

fecit lunam per tempora sol cognovit occubitum suum

De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

posuisti tenebras et facta est nox in ipsa moventur omnes bestiae silvae

Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

leones rugientes ad praedam et quaerentes a Deo escam sibi

Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

oriente sole recedent et in speluncis suis cubabunt

Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

egreditur homo ad opus suum et ad servitutem suam usque ad vesperam

Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

quam multa sunt opera tua Domine omnia in sapientia fecisti impleta est terra possessione tua

Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.

hoc mare magnum et latum manibus ibi reptilia innumerabilia animalia parva cum grandibus

Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

ibi naves pertranseunt Leviathan istum plasmasti ut inluderet ei

Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

omnia in te sperant ut des cibum eis in tempore suo

Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

dante te illis colligent aperiente manum tuam replebuntur bono

Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

abscondes vultum tuum et turbabuntur auferes spiritum eorum et deficient et in pulverem suum revertentur

Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

emittes spiritum tuum et creabuntur et instaurabis faciem terrae

Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

sit gloria Domini in sempiternum laetabitur Dominus in operibus suis

Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

qui respicit terram et tremet tangit montes et fumabunt

Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

cantabo Domino in vita mea psallam Deo quamdiu sum

Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!

placeat ei eloquium meum ego autem laetabor in Domino