Psalms 10

Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?

quare Domine stas a longe dispicis in temporibus angustiae

Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.

in superbia impii ardet pauper capiantur in sceleribus quae cogitaverunt

For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.

quia laudavit impius desiderium animae suae et avarus adplaudens sibi

Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.

blasphemavit Dominum impius secundum altitudinem furoris sui non requiret

Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.

nec est Deus in omnibus cogitationibus eius parturiunt viae eius in omni tempore longe sunt iudicia tua a facie eius omnes inimicos suos dispicit

Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.

loquitur in corde suo non movebor in generatione et generatione ero sine malo

Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.

maledictione os eius plenum est et dolis et avaritia sub lingua eius dolor et iniquitas

Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.

sedet insidians iuxta vestibula in absconditis ut interficiat innocentem

Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.

oculi eius robustos tuos circumspiciunt insidiatur in abscondito quasi leo in cubili insidiatur ut rapiat pauperem rapiet pauperem cum adtraxerit eum ad rete suum

Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.

et confractum subiciet et inruet viribus suis valenter

Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.

dixit in corde suo oblitus est Deus abscondit faciem suam non respiciet in perpetuum

Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!

surge Domine Deus leva manum tuam noli oblivisci pauperum

Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?

quare blasphemat impius Deum dicens in corde suo quod non requirat

Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.

vides quia tu laborem et furorem respicis ut detur in manu tua tibi relinquuntur fortes tui pupillo tu es factus adiutor

Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!

contere brachium impii et maligni quaeres impietatem eius et non invenies

Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!

Dominus rex saeculi et aeternitatis perierunt gentes de terra eius

De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til

desiderium pauperum audit Dominus praeparasti ut cor eorum audiat auris tua

for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.

ut iudices pupillum et oppressum et nequaquam ultra superbiat homo de terra