Mark 7

Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.

et conveniunt ad eum Pharisaei et quidam de scribis venientes ab Hierosolymis

Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;

et cum vidissent quosdam ex discipulis eius communibus manibus id est non lotis manducare panes vituperaverunt

fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,

Pharisaei enim et omnes Iudaei nisi crebro lavent manus non manducant tenentes traditionem seniorum

og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.

et a foro nisi baptizentur non comedunt et alia multa sunt quae tradita sunt illis servare baptismata calicum et urceorum et aeramentorum et lectorum

Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?

et interrogant eum Pharisaei et scribae quare discipuli tui non ambulant iuxta traditionem seniorum sed communibus manibus manducant panem

Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;

at ille respondens dixit eis bene prophetavit Esaias de vobis hypocritis sicut scriptum est populus hic labiis me honorat cor autem eorum longe est a me

men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

in vanum autem me colunt docentes doctrinas praecepta hominum

I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.

relinquentes enim mandatum Dei tenetis traditionem hominum baptismata urceorum et calicum et alia similia his facitis multa

Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.

et dicebat illis bene irritum facitis praeceptum Dei ut traditionem vestram servetis

For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

Moses enim dixit honora patrem tuum et matrem tuam et qui maledixerit patri aut matri morte moriatur

men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,

vos autem dicitis si dixerit homo patri aut matri corban quod est donum quodcumque ex me tibi profuerit

så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,

et ultra non dimittitis eum quicquam facere patri suo aut matri

og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.

rescindentes verbum Dei per traditionem vestram quam tradidistis et similia huiusmodi multa facitis

Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!

et advocans iterum turbam dicebat illis audite me omnes et intellegite

Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

nihil est extra hominem introiens in eum quod possit eum coinquinare sed quae de homine procedunt illa sunt quae communicant hominem

Om nogen har ører å høre med, han høre!

si quis habet aures audiendi audiat

Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.

et cum introisset in domum a turba interrogabant eum discipuli eius parabolam

Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?

et ait illis sic et vos inprudentes estis non intellegitis quia omne extrinsecus introiens in hominem non potest eum communicare

Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.

quia non introit in cor eius sed in ventrem et in secessum exit purgans omnes escas

Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

dicebat autem quoniam quae de homine exeunt illa communicant hominem

For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,

ab intus enim de corde hominum cogitationes malae procedunt adulteria fornicationes homicidia

hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.

furta avaritiae nequitiae dolus inpudicitia oculus malus blasphemia superbia stultitia

Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.

omnia haec mala ab intus procedunt et communicant hominem

Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;

et inde surgens abiit in fines Tyri et Sidonis et ingressus domum neminem voluit scire et non potuit latere

men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.

mulier enim statim ut audivit de eo cuius habebat filia spiritum inmundum intravit et procidit ad pedes eius

Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.

erat autem mulier gentilis Syrophoenissa genere et rogabat eum ut daemonium eiceret de filia eius

Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

qui dixit illi sine prius saturari filios non est enim bonum sumere panem filiorum et mittere canibus

Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.

at illa respondit et dicit ei utique Domine nam et catelli sub mensa comedunt de micis puerorum

Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.

et ait illi propter hunc sermonem vade exiit daemonium de filia tua

Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.

et cum abisset domum suam invenit puellam iacentem supra lectum et daemonium exisse

Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.

et iterum exiens de finibus Tyri venit per Sidonem ad mare Galilaeae inter medios fines Decapoleos

Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.

et adducunt ei surdum et mutum et deprecantur eum ut inponat illi manum

Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,

et adprehendens eum de turba seorsum misit digitos suos in auriculas et expuens tetigit linguam eius

og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!

et suspiciens in caelum ingemuit et ait illi eppheta quod est adaperire

Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.

et statim apertae sunt aures eius et solutum est vinculum linguae eius et loquebatur recte

Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.

et praecepit illis ne cui dicerent quanto autem eis praecipiebat tanto magis plus praedicabant

Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.

et eo amplius admirabantur dicentes bene omnia fecit et surdos facit audire et mutos loqui