Mark 6

Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.

et egressus inde abiit in patriam suam et sequebantur illum discipuli sui

Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!

et facto sabbato coepit in synagoga docere et multi audientes admirabantur in doctrina eius dicentes unde huic haec omnia et quae est sapientia quae data est illi et virtutes tales quae per manus eius efficiuntur

Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.

nonne iste est faber filius Mariae frater Iacobi et Ioseph et Iudae et Simonis nonne et sorores eius hic nobiscum sunt et scandalizabantur in illo

Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.

et dicebat eis Iesus quia non est propheta sine honore nisi in patria sua et in cognatione sua et in domo sua

Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;

et non poterat ibi virtutem ullam facere nisi paucos infirmos inpositis manibus curavit

og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.

et mirabatur propter incredulitatem eorum

Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.

et circumibat castella in circuitu docens et convocavit duodecim et coepit eos mittere binos et dabat illis potestatem spirituum inmundorum

Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,

et praecepit eis ne quid tollerent in via nisi virgam tantum non peram non panem neque in zona aes

men ha sko på, og ikke to kjortler.

sed calciatos sandaliis et ne induerentur duabus tunicis

Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.

et dicebat eis quocumque introieritis in domum illic manete donec exeatis inde

Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.

et quicumque non receperint vos nec audierint vos exeuntes inde excutite pulverem de pedibus vestris in testimonium illis

Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,

et exeuntes praedicabant ut paenitentiam agerent

og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.

et daemonia multa eiciebant et unguebant oleo multos aegrotos et sanabant

Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

et audivit Herodes rex manifestum enim factum est nomen eius et dicebat quia Iohannes Baptista resurrexit a mortuis et propterea inoperantur virtutes in illo

Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.

alii autem dicebant quia Helias est alii vero dicebant propheta est quasi unus ex prophetis

Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.

quo audito Herodes ait quem ego decollavi Iohannem hic a mortuis resurrexit

For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.

ipse enim Herodes misit ac tenuit Iohannem et vinxit eum in carcere propter Herodiadem uxorem Philippi fratris sui quia duxerat eam

Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.

dicebat enim Iohannes Herodi non licet tibi habere uxorem fratris tui

Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.

Herodias autem insidiabatur illi et volebat occidere eum nec poterat

For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.

Herodes enim metuebat Iohannem sciens eum virum iustum et sanctum et custodiebat eum et audito eo multa faciebat et libenter eum audiebat

Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,

et cum dies oportunus accidisset Herodes natalis sui cenam fecit principibus et tribunis et primis Galilaeae

og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!

cumque introisset filia ipsius Herodiadis et saltasset et placuisset Herodi simulque recumbentibus rex ait puellae pete a me quod vis et dabo tibi

Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.

et iuravit illi quia quicquid petieris dabo tibi licet dimidium regni mei

Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.

quae cum exisset dixit matri suae quid petam et illa dixit caput Iohannis Baptistae

Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.

cumque introisset statim cum festinatione ad regem petivit dicens volo ut protinus des mihi in disco caput Iohannis Baptistae

Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.

et contristatus rex propter iusiurandum et propter simul recumbentes noluit eam contristare

Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.

sed misso speculatore praecepit adferri caput eius in disco et decollavit eum in carcere

Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.

et adtulit caput eius in disco et dedit illud puellae et puella dedit matri suae

Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.

quo audito discipuli eius venerunt et tulerunt corpus eius et posuerunt illud in monumento

Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.

et convenientes apostoli ad Iesum renuntiaverunt illi omnia quae egerant et docuerant

Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.

et ait illis venite seorsum in desertum locum et requiescite pusillum erant enim qui veniebant et rediebant multi et nec manducandi spatium habebant

Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.

et ascendentes in navi abierunt in desertum locum seorsum

Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.

et viderunt eos abeuntes et cognoverunt multi et pedestre et de omnibus civitatibus concurrerunt illuc et praevenerunt eos

Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.

et exiens vidit multam turbam Iesus et misertus est super eos quia erant sicut oves non habentes pastorem et coepit docere illos multa

Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;

et cum iam hora multa fieret accesserunt discipuli eius dicentes desertus est locus hic et iam hora praeterivit

la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!

dimitte illos ut euntes in proximas villas et vicos emant sibi cibos quos manducent

Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?

et respondens ait illis date illis manducare et dixerunt ei euntes emamus denariis ducentis panes et dabimus eis manducare

Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.

et dicit eis quot panes habetis ite et videte et cum cognovissent dicunt quinque et duos pisces

Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.

et praecepit illis ut accumbere facerent omnes secundum contubernia super viride faenum

Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.

et discubuerunt in partes per centenos et per quinquagenos

Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.

et acceptis quinque panibus et duobus piscibus intuens in caelum benedixit et fregit panes et dedit discipulis suis ut ponerent ante eos et duos pisces divisit omnibus

Og de åt alle og blev mette;

et manducaverunt omnes et saturati sunt

og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.

et sustulerunt reliquias fragmentorum duodecim cofinos plenos et de piscibus

Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.

erant autem qui manducaverunt quinque milia virorum

Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.

et statim coegit discipulos suos ascendere navem ut praecederent eum trans fretum ad Bethsaidam dum ipse dimitteret populum

Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.

et cum dimisisset eos abiit in montem orare

Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

et cum sero esset erat navis in medio mari et ipse solus in terra

Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.

et videns eos laborantes in remigando erat enim ventus contrarius eis et circa quartam vigiliam noctis venit ad eos ambulans super mare et volebat praeterire eos

Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;

at illi ut viderunt eum ambulantem super mare putaverunt fantasma esse et exclamaverunt

for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

omnes enim eum viderunt et conturbati sunt et statim locutus est cum eis et dixit illis confidite ego sum nolite timere

Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.

et ascendit ad illos in navem et cessavit ventus et plus magis intra se stupebant

For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.

non enim intellexerant de panibus erat enim cor illorum obcaecatum

Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.

et cum transfretassent pervenerunt in terram Gennesareth et adplicuerunt

Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,

cumque egressi essent de navi continuo cognoverunt eum

og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.

et percurrentes universam regionem illam coeperunt in grabattis eos qui se male habebant circumferre ubi audiebant eum esse

Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.

et quocumque introibat in vicos vel in villas aut civitates in plateis ponebant infirmos et deprecabantur eum ut vel fimbriam vestimenti eius tangerent et quotquot tangebant eum salvi fiebant