Mark 5

Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.

et venerunt trans fretum maris in regionem Gerasenorum

Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.

et exeunti ei de navi statim occurrit ei de monumentis homo in spiritu inmundo

Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;

qui domicilium habebat in monumentis et neque catenis iam quisquam eum poterat ligare

for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,

quoniam saepe conpedibus et catenis vinctus disrupisset catenas et conpedes comminuisset et nemo poterat eum domare

og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.

et semper nocte ac die in monumentis et in montibus erat clamans et concidens se lapidibus

Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,

videns autem Iesum a longe cucurrit et adoravit eum

og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!

et clamans voce magna dicit quid mihi et tibi Iesu Fili Dei summi adiuro te per Deum ne me torqueas

For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!

dicebat enim illi exi spiritus inmunde ab homine

Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.

et interrogabat eum quod tibi nomen est et dicit ei Legio nomen mihi est quia multi sumus

Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.

et deprecabatur eum multum ne se expelleret extra regionem

Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,

erat autem ibi circa montem grex porcorum magnus pascens

Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!

et deprecabantur eum spiritus dicentes mitte nos in porcos ut in eos introeamus

Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.

et concessit eis statim Iesus et exeuntes spiritus inmundi introierunt in porcos et magno impetu grex praecipitatus est in mare ad duo milia et suffocati sunt in mare

Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.

qui autem pascebant eos fugerunt et nuntiaverunt in civitatem et in agros et egressi sunt videre quid esset facti

Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.

et veniunt ad Iesum et vident illum qui a daemonio vexabatur sedentem vestitum et sanae mentis et timuerunt

Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.

et narraverunt illis qui viderant qualiter factum esset ei qui daemonium habuerat et de porcis

Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.

et rogare eum coeperunt ut discederet de finibus eorum

Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.

cumque ascenderet navem coepit illum deprecari qui daemonio vexatus fuerat ut esset cum illo

Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!

et non admisit eum sed ait illi vade in domum tuam ad tuos et adnuntia illis quanta tibi Dominus fecerit et misertus sit tui

Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.

et abiit et coepit praedicare in Decapoli quanta sibi fecisset Iesus et omnes mirabantur

Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.

et cum transcendisset Iesus in navi rursus trans fretum convenit turba multa ad illum et erat circa mare

Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,

et venit quidam de archisynagogis nomine Iairus et videns eum procidit ad pedes eius

og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!

et deprecabatur eum multum dicens quoniam filia mea in extremis est veni inpone manus super eam ut salva sit et vivat

Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.

et abiit cum illo et sequebatur eum turba multa et conprimebant illum

Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;

et mulier quae erat in profluvio sanguinis annis duodecim

og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;

et fuerat multa perpessa a conpluribus medicis et erogaverat omnia sua nec quicquam profecerat sed magis deterius habebat

da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.

cum audisset de Iesu venit in turba retro et tetigit vestimentum eius

For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.

dicebat enim quia si vel vestimentum eius tetigero salva ero

Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.

et confestim siccatus est fons sanguinis eius et sensit corpore quod sanata esset a plaga

Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?

et statim Iesus cognoscens in semet ipso virtutem quae exierat de eo conversus ad turbam aiebat quis tetigit vestimenta mea

Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?

et dicebant ei discipuli sui vides turbam conprimentem te et dicis quis me tetigit

Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.

et circumspiciebat videre eam quae hoc fecerat

Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.

mulier autem timens et tremens sciens quod factum esset in se venit et procidit ante eum et dixit ei omnem veritatem

Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!

ille autem dixit ei filia fides tua te salvam fecit vade in pace et esto sana a plaga tua

Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?

adhuc eo loquente veniunt ab archisynagogo dicentes quia filia tua mortua est quid ultra vexas magistrum

Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!

Iesus autem verbo quod dicebatur audito ait archisynagogo noli timere tantummodo crede

Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.

et non admisit quemquam sequi se nisi Petrum et Iacobum et Iohannem fratrem Iacobi

Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,

et veniunt in domum archisynagogi et videt tumultum et flentes et heiulantes multum

og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.

et ingressus ait eis quid turbamini et ploratis puella non est mortua sed dormit

Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.

et inridebant eum ipse vero eiectis omnibus adsumit patrem et matrem puellae et qui secum erant et ingreditur ubi erat puella iacens

Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!

et tenens manum puellae ait illi talitha cumi quod est interpretatum puella tibi dico surge

Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.

et confestim surrexit puella et ambulabat erat autem annorum duodecim et obstipuerunt stupore maximo

Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.

et praecepit illis vehementer ut nemo id sciret et dixit dari illi manducare