Job 4

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

respondens autem Eliphaz Themanites dixit

Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?

si coeperimus loqui tibi forsitan moleste accipias sed conceptum sermonem tenere quis possit

Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;

ecce docuisti multos et manus lassas roborasti

dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.

vacillantes confirmaverunt sermones tui et genua trementia confortasti

Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.

nunc autem venit super te plaga et defecisti tetigit te et conturbatus es

Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?

timor tuus fortitudo tua patientia tua et perfectio viarum tuarum

Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?

recordare obsecro te quis umquam innocens perierit aut quando recti deleti sint

Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.

quin potius vidi eos qui operantur iniquitatem et seminant dolores et metunt eos

De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.

flante Deo perisse et spiritu irae eius esse consumptos

Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.

rugitus leonis et vox leaenae et dentes catulorum leonum contriti sunt

Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.

tigris periit eo quod non haberet praedam et catuli leonis dissipati sunt

Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,

porro ad me dictum est verbum absconditum et quasi furtive suscepit auris mea venas susurri eius

under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.

in horrore visionis nocturnae quando solet sopor occupare homines

Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.

pavor tenuit me et tremor et omnia ossa mea perterrita sunt

Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.

et cum spiritus me praesente transiret inhorruerunt pili carnis meae

Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:

stetit quidam cuius non agnoscebam vultum imago coram oculis meis et vocem quasi aurae lenis audivi

Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?

numquid homo Dei conparatione iustificabitur aut factore suo purior erit vir

Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,

ecce qui serviunt ei non sunt stabiles et in angelis suis repperit pravitatem

hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.

quanto magis hii qui habitant domos luteas qui terrenum habent fundamentum consumentur velut a tinea

Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.

de mane usque ad vesperum succidentur et quia nullus intellegit in aeternum peribunt

Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.

qui autem reliqui fuerint auferentur ex eis morientur et non in sapientia