Job 39

Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,

numquid nosti tempus partus hibicum in petris vel parturientes cervas observasti

når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?

dinumerasti menses conceptus earum et scisti tempus partus earum

Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

incurvantur ad fetum et pariunt et rugitus emittunt

Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?

separantur filii earum pergunt ad pastum egrediuntur et non revertuntur ad eas

Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?

quis dimisit onagrum liberum et vincula eius quis solvit

De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.

cui dedi in solitudine domum et tabernacula eius in terra salsuginis

Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.

contemnit multitudinem civitatis clamorem exactoris non audit

Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,

circumspicit montes pascuae suae et virentia quaeque perquirit

det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?

numquid volet rinoceros servire tibi aut morabitur ad praesepe tuum

Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.

numquid alligabis rinocerota ad arandum loro tuo aut confringet glebas vallium post te

Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.

numquid fiduciam habebis in magna fortitudine eius et derelinques ei labores tuos

Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?

numquid credes ei quoniam reddat sementem tibi et aream tuam congreget

Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?

pinna strutionum similis est pinnis herodii et accipitris

Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?

quando derelinquit in terra ova sua tu forsitan in pulvere calefacis ea

Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?

obliviscitur quod pes conculcet ea aut bestiae agri conterant

Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?

duratur ad filios suos quasi non sint sui frustra laboravit nullo timore cogente

Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,

privavit enim eam Deus sapientia nec dedit illi intellegentiam

og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.

cum tempus fuerit in altum alas erigit deridet equitem et ascensorem eius

Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.

numquid praebebis equo fortitudinem aut circumdabis collo eius hinnitum

For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.

numquid suscitabis eum quasi lucustas gloria narium eius terror

Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.

terram ungula fodit exultat audacter in occursum pergit armatis

Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?

contemnit pavorem nec cedit gladio

Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.

super ipsum sonabit faretra vibrabit hasta et clypeus

Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.

fervens et fremens sorbet terram nec reputat tubae sonare clangorem

Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.

ubi audierit bucinam dicet va procul odoratur bellum exhortationem ducum et ululatum exercitus

Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.

numquid per sapientiam tuam plumescit accipiter expandens alas suas ad austrum

Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.

aut ad praeceptum tuum elevabitur aquila et in arduis ponet nidum suum

Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.

in petris manet et in praeruptis silicibus commoratur atque inaccessis rupibus

Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?

inde contemplatur escam et de longe oculi eius prospiciunt

Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden? Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut. Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine. Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den. Og Herren blev ved å svare Job og sa: Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette! Da svarte Job Herren og sa: Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn. En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.

pulli eius lambent sanguinem et ubicumque cadaver fuerit statim adest