Job 32

De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.

omiserunt autem tres viri isti respondere Iob eo quod iustus sibi videretur

Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,

et iratus indignatusque Heliu filius Barachel Buzites de cognatione Ram iratus est autem adversus Iob eo quod iustum se esse diceret coram Deo

og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.

porro adversum amicos eius indignatus est eo quod non invenissent responsionem rationabilem sed tantummodo condemnassent Iob

Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.

igitur Heliu expectavit Iob loquentem eo quod seniores se essent qui loquebantur

Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.

cum autem vidisset quod tres respondere non potuissent iratus est vehementer

Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.

respondensque Heliu filius Barachel Buzites dixit iunior sum tempore vos autem antiquiores idcirco dimisso capite veritus sum indicare vobis meam sententiam

Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!

sperabam enim quod aetas prolixior loqueretur et annorum multitudo doceret sapientiam

Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.

sed ut video spiritus est in hominibus et inspiratio Omnipotentis dat intellegentiam

De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.

non sunt longevi sapientes nec senes intellegunt iudicium

Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.

ideo dicam audite me ostendam vobis etiam ego meam scientiam

Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.

expectavi enim sermones vestros audivi prudentiam vestram donec disceptaremini sermonibus

Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.

et donec putabam vos aliquid dicere considerabam sed ut video non est qui arguere possit Iob et respondere ex vobis sermonibus eius

Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!

ne forte dicatis invenimus sapientiam Deus proiecit eum non homo

Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.

nihil locutus est mihi et ego non secundum vestros sermones respondebo illi

De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.

extimuerunt non responderunt ultra abstuleruntque a se eloquia

Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?

quoniam igitur expectavi et non sunt locuti steterunt nec responderunt ultra

Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.

respondebo et ego partem meam et ostendam scientiam meam

For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.

plenus sum enim sermonibus et coartat me spiritus uteri mei

Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.

en venter meus quasi mustum absque spiraculo quod lagunculas novas disrumpit

Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.

loquar et respirabo paululum aperiam labia mea et respondebo

Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;

non accipiam personam viri et Deum homini non aequabo

for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.

nescio enim quamdiu subsistam et si post modicum tollat me factor meus