Job 31

En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

pepigi foedus cum oculis meis ut ne cogitarem quidem de virgine

Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

quam enim partem haberet Deus in me desuper et hereditatem Omnipotens de excelsis

Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

numquid non perditio est iniquo et alienatio operantibus iniustitiam

Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

nonne ipse considerat vias meas et cunctos gressus meos dinumerat

Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

si ambulavi in vanitate et festinavit in dolo pes meus

- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

adpendat me in statera iusta et sciat Deus simplicitatem meam

dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

si declinavit gressus meus de via et si secutum est oculos meos cor meum et in manibus meis adhesit macula

gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

seram et alius comedat et progenies mea eradicetur

Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

si deceptum est cor meum super mulierem et si ad ostium amici mei insidiatus sum

gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!

scortum sit alteri uxor mea et super illam incurventur alii

For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

hoc enim nefas est et iniquitas maxima

det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

ignis est usque ad perditionem devorans et omnia eradicans genimina

Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

si contempsi subire iudicium cum servo meo et ancillae meae cum disceptarent adversum me

Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

quid enim faciam cum surrexerit ad iudicandum Deus et cum quaesierit quid respondebo illi

Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

numquid non in utero fecit me qui et illum operatus est et formavit in vulva unus

Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

si negavi quod volebant pauperibus et oculos viduae expectare feci

Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

si comedi buccellam meam solus et non comedit pupillus ex ea

Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.

quia ab infantia mea crevit mecum miseratio et de utero matris meae egressa est mecum

Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

si despexi pereuntem eo quod non habuerit indumentum et absque operimento pauperem

Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

si non benedixerunt mihi latera eius et de velleribus ovium mearum calefactus est

Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

si levavi super pupillum manum meam etiam cum viderem me in porta superiorem

Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

umerus meus a iunctura sua cadat et brachium meum cum suis ossibus confringatur

For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

semper enim quasi tumentes super me fluctus timui Deum et pondus eius ferre non potui

Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

si putavi aurum robur meum et obrizae dixi fiducia mea

Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

si laetatus sum super multis divitiis meis et quia plurima repperit manus mea

Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

si vidi solem cum fulgeret et lunam incedentem clare

blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?

et lactatum est in abscondito cor meum et osculatus sum manum meam ore meo

Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

quae est iniquitas maxima et negatio contra Deum altissimum

Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

si gavisus sum ad ruinam eius qui me oderat et exultavi quod invenisset eum malum

Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

non enim dedi ad peccandum guttur meum ut expeterem maledicens animam eius

Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

si non dixerunt viri tabernaculi mei quis det de carnibus eius ut saturemur

Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

foris non mansit peregrinus ostium meum viatori patuit

Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

si abscondi quasi homo peccatum meum et celavi in sinu meo iniquitatem meam

fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

si expavi ad multitudinem nimiam et despectio propinquorum terruit me et non magis tacui nec egressus sum ostium

Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!

quis mihi tribuat auditorem ut desiderium meum Omnipotens audiat et librum scribat ipse qui iudicat

Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

ut in umero meo portem illum et circumdem illum quasi coronam mihi

jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

per singulos gradus meos pronuntiabo illum et quasi principi offeram eum

Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

si adversum me terra mea clamat et cum ipsa sulci eius deflent

dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

si fructus eius comedi absque pecunia et animam agricolarum eius adflixi

gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

pro frumento oriatur mihi tribulus et pro hordeo spina finita sunt verba Iob