Job 3

Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.

post haec aperuit Iob os suum et maledixit diei suo

Job tok til orde og sa:

et locutus est

Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!

pereat dies in qua natus sum et nox in qua dictum est conceptus est homo

Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!

dies ille vertatur in tenebras non requirat eum Deus desuper et non inlustret lumine

Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!

obscurent eum tenebrae et umbra mortis occupet eum caligo et involvatur amaritudine

Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!

noctem illam tenebrosus turbo possideat non conputetur in diebus anni nec numeretur in mensibus

Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!

sit nox illa solitaria nec laude digna

Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!

maledicant ei qui maledicunt diei qui parati sunt suscitare Leviathan

Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -

obtenebrentur stellae caligine eius expectet lucem et non videat nec ortum surgentis aurorae

fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.

quia non conclusit ostia ventris qui portavit me nec abstulit mala ab oculis meis

Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?

quare non in vulva mortuus sum egressus ex utero non statim perii

Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?

quare exceptus genibus cur lactatus uberibus

For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -

nunc enim dormiens silerem et somno meo requiescerem

sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,

cum regibus et consulibus terrae qui aedificant sibi solitudines

eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;

aut cum principibus qui possident aurum et replent domos suas argento

eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.

aut sicut abortivum absconditum non subsisterem vel qui concepti non viderunt lucem

Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.

ibi impii cessaverunt a tumultu et ibi requieverunt fessi robore

Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.

et quondam vincti pariter sine molestia non audierunt vocem exactoris

Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.

parvus et magnus ibi sunt et servus liber a domino suo

Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,

quare data est misero lux et vita his qui in amaritudine animae sunt

dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,

qui expectant mortem et non venit quasi effodientes thesaurum

dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -

gaudentque vehementer cum invenerint sepulchrum

til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?

viro cuius abscondita est via et circumdedit eum Deus tenebris

For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.

antequam comedam suspiro et quasi inundantes aquae sic rugitus meus

For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.

quia timor quem timebam evenit mihi et quod verebar accidit

Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.

nonne dissimulavi nonne silui nonne quievi et venit super me indignatio