Job 28

Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;

habet argentum venarum suarum principia et auro locus est in quo conflatur

jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.

ferrum de terra tollitur et lapis solutus calore in aes vertitur

De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;

tempus posuit tenebris et universorum finem ipse considerat lapidem quoque caliginis et umbram mortis

de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.

dividit torrens a populo peregrinante eos quos oblitus est pes egentis hominum et invios

Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.

terra de qua oriebatur panis in loco suo igne subversa est

Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.

locus sapphyri lapides eius et glebae illius aurum

Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;

semitam ignoravit avis nec intuitus est oculus vulturis

stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.

non calcaverunt eam filii institorum nec pertransivit per eam leaena

På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.

ad silicem extendit manum suam subvertit a radicibus montes

I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.

in petris rivos excidit et omne pretiosum vidit oculus eius

De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.

profunda quoque fluviorum scrutatus est et abscondita produxit in lucem

Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?

sapientia vero ubi invenitur et quis est locus intellegentiae

Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.

nescit homo pretium eius nec invenitur in terra suaviter viventium

Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.

abyssus dicit non est in me et mare loquitur non est mecum

Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.

non dabitur aurum obrizum pro ea nec adpendetur argentum in commutatione eius

Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.

non conferetur tinctis Indiae coloribus nec lapidi sardonico pretiosissimo vel sapphyro

Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.

non adaequabitur ei aurum vel vitrum nec commutabuntur pro ea vasa auri

Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.

excelsa et eminentia non memorabuntur conparatione eius trahitur autem sapientia de occultis

Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.

non adaequabitur ei topazium de Aethiopia nec tincturae mundissimae conponetur

Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?

unde ergo sapientia veniet et quis est locus intellegentiae

Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;

abscondita est ab oculis omnium viventium volucres quoque caeli latet

avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.

perditio et mors dixerunt auribus nostris audivimus famam eius

Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.

Deus intellegit viam eius et ipse novit locum illius

For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.

ipse enim fines mundi intuetur et omnia quae sub caelo sunt respicit

Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,

qui fecit ventis pondus et aquas adpendit mensura

da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,

quando ponebat pluviis legem et viam procellis sonantibus

da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.

tunc vidit illam et enarravit et praeparavit et investigavit

Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.

et dixit homini ecce timor Domini ipsa est sapientia et recedere a malo intellegentia