Job 24

Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?

ab Omnipotente non sunt abscondita tempora qui autem noverunt eum ignorant dies illius

Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.

alii terminos transtulerunt diripuerunt greges et paverunt eos

Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

asinum pupillorum abigerunt et abstulerunt pro pignore bovem viduae

Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

subverterunt pauperum viam et oppresserunt pariter mansuetos terrae

Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.

alii quasi onagri in deserto egrediuntur ad opus suum vigilantesque ad praedam praeparant panem liberis

På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.

agrum non suum demetunt et vineam eius quem vi oppresserunt vindemiant

Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.

nudos dimittunt homines indumenta tollentes quibus non est operimentum in frigore

Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.

quos imbres montium rigant et non habentes velamen amplexantur lapides

Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.

vim fecerunt depraedantes pupillos et vulgum pauperem spoliaverunt

Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

nudis et incedentibus absque vestitu et esurientibus tulerunt spicas

Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.

inter acervos eorum meridiati sunt qui calcatis torcularibus sitiunt

Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

de civitatibus fecerunt viros gemere et anima vulneratorum clamavit et Deus inultum abire non patitur

Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.

ipsi fuerunt rebelles luminis nescierunt vias eius nec reversi sunt per semitas illius

Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.

mane primo consurgit homicida interficit egenum et pauperem per noctem vero erit quasi fur

Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

oculus adulteri observat caliginem dicens non me videbit oculus et operiet vultum suum

I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

perfodit in tenebris domos sicut in die condixerant sibi et ignoraverunt lucem

For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

si subito apparuerit aurora arbitrantur umbram mortis et sic in tenebris quasi in luce ambulant

Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.

levis est super faciem aquae maledicta sit pars eius in terra nec ambulet per viam vinearum

Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.

ad nimium calorem transeat ab aquis nivium et usque ad inferos peccatum illius

Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

obliviscatur eius misericordia dulcedo illius vermes non sit in recordatione sed conteratur quasi lignum infructuosum

Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.

pavit enim sterilem et quae non parit et viduae bene non fecit

Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.

detraxit fortes in fortitudine sua et cum steterit non credet vitae suae

Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

dedit ei Deus locum paenitentiae et ille abutitur eo in superbiam oculi autem eius sunt in viis illius

De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.

elevati sunt ad modicum et non subsistent et humiliabuntur sicut omnia et auferentur et sicut summitates spicarum conterentur

Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?

quod si non est ita quis me potest arguere esse mentitum et ponere ante Deum verba mea