Job 23

Da tok Job til orde og sa:

respondens autem Iob dixit

Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.

nunc quoque in amaritudine est sermo meus et manus plagae meae adgravata est super gemitum meum

Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!

quis mihi tribuat ut cognoscam et inveniam illum et veniam usque ad solium eius

Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.

ponam coram eo iudicium et os meum replebo increpationibus

Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.

ut sciam verba quae mihi respondeat et intellegam quid loquatur mihi

Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?

nolo multa fortitudine contendat mecum nec magnitudinis suae mole me premat

Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.

proponat aequitatem contra me et perveniat ad victoriam iudicium meum

Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;

si ad orientem iero non apparet si ad occidentem non intellegam eum

er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.

si ad sinistram quid agat non adprehendam eum si me vertam ad dextram non videbo illum

For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.

ipse vero scit viam meam et probavit me quasi aurum quod per ignem transit

Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.

vestigia eius secutus est pes meus viam eius custodivi et non declinavi ex ea

Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.

a mandatis labiorum eius non recessi et in sinu meo abscondi verba oris eius

Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.

ipse enim solus est et nemo avertere potest cogitationem eius et anima eius quodcumque voluerit hoc facit

For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.

cum expleverit in me voluntatem suam et alia multa similia praesto sunt ei

Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.

et idcirco a facie eius turbatus sum et considerans eum timore sollicitor

Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,

Deus mollivit cor meum et Omnipotens conturbavit me

fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.

non enim perii propter inminentes tenebras nec faciem meam operuit caligo