Job 21

Da tok Job til orde og sa:

respondens autem Iob dixit

Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

audite quaeso sermones meos et agetis paenitentiam

Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

sustinete me ut et ego loquar et post mea si videbitur verba ridete

Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

numquid contra hominem disputatio mea est ut merito non debeam contristari

Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

adtendite me et obstupescite et superponite digitum ori vestro

Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

et ego quando recordatus fuero pertimesco et concutit carnem meam tremor

Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

quare ergo impii vivunt sublevati sunt confortatique divitiis

De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

semen eorum permanet coram eis propinquorum turba et nepotum in conspectu eorum

Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

domus eorum securae sunt et pacatae et non est virga Dei super illos

Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

bos eorum concepit et non abortit vacca peperit et non est privata fetu suo

De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

egrediuntur quasi greges parvuli eorum et infantes eorum exultant lusibus

De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

tenent tympanum et citharam et gaudent ad sonitum organi

De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

ducunt in bonis dies suos et in puncto ad inferna descendunt

Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

qui dixerunt Deo recede a nobis et scientiam viarum tuarum nolumus

Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

quid est Omnipotens ut serviamus ei et quid nobis prodest si oraverimus illum

Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.

verumtamen quia non sunt in manu eorum bona sua consilium impiorum longe sit a me

Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

quotiens lucerna impiorum extinguetur et superveniet eis inundatio et dolores dividet furoris sui

Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

erunt sicut paleae ante faciem venti et sicut favilla quam turbo dispergit

Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.

Deus servabit filiis illius dolorem patris et cum reddiderit tunc sciet

Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

videbunt oculi eius interfectionem suam et de furore Omnipotentis bibet

For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

quid enim ad eum pertinet de domo sua post se et si numerus mensuum eius dimidietur

Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?

numquid Deum quispiam docebit scientiam qui excelsos iudicat

Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

iste moritur robustus et sanus dives et felix

hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

viscera eius plena sunt adipe et medullis ossa illius inrigantur

Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

alius vero moritur in amaritudine animae absque ullis opibus

Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

et tamen simul in pulverem dormient et vermes operient eos

Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

certe novi cogitationes vestras et sententias contra me iniquas

for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

dicitis enim ubi est domus principis et ubi tabernacula impiorum

Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

interrogate quemlibet de viatoribus et haec eadem eum intellegere cognoscetis

at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

quia in diem perditionis servabitur malus et ad diem furoris ducitur

Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

quis arguet coram eo viam eius et quae fecit quis reddet illi

Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

ipse ad sepulchra ducetur et in congerie mortuorum vigilabit

Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

dulcis fuit glareis Cocyti et post se omnem hominem trahet et ante se innumerabiles

Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.

quomodo igitur consolamini me frustra cum responsio vestra repugnare ostensa sit veritati