Job 19

Da tok Job til orde og sa:
respondens autem Iob dixit
Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
usquequo adfligitis animam meam et adteritis me sermonibus
Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
en decies confunditis me et non erubescitis opprimentes me
Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
nempe et si ignoravi mecum erit ignorantia mea
Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
at vos contra me erigimini et arguitis me obprobriis meis
Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
saltim nunc intellegite quia Deus non aequo iudicio adflixerit me et flagellis suis me cinxerit
Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
ecce clamabo vim patiens et nemo audiet vociferabor et non est qui iudicet
Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
semitam meam circumsepsit et transire non possum et in calle meo tenebras posuit
Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
spoliavit me gloria mea et abstulit coronam de capite meo
Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
destruxit me undique et pereo et quasi evulsae arbori abstulit spem meam
Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
iratus est contra me furor eius et sic me habuit quasi hostem suum
Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
simul venerunt latrones eius et fecerunt sibi viam per me et obsederunt in gyro tabernaculum meum
Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
fratres meos longe fecit a me et noti mei quasi alieni recesserunt a me
Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
dereliquerunt me propinqui mei et qui me noverant obliti sunt mei
Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
inquilini domus meae et ancillae meae sicut alienum habuerunt me et quasi peregrinus fui in oculis eorum
Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
servum meum vocavi et non respondit ore proprio deprecabar illum
Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
halitum meum exhorruit uxor mea et orabam filios uteri mei
Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
stulti quoque despiciebant me et cum ab eis recessissem detrahebant mihi
Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
abominati sunt me quondam consiliarii mei et quem maxime diligebam aversatus est me
Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
pelli meae consumptis carnibus adhesit os meum et derelicta sunt tantummodo labia circa dentes meos
Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
miseremini mei miseremini mei saltim vos amici mei quia manus Domini tetigit me
Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
quare persequimini me sicut Deus et carnibus meis saturamini
Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
quis mihi tribuat ut scribantur sermones mei quis mihi det ut exarentur in libro
ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
stilo ferreo et plumbi lammina vel certe sculpantur in silice
Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
scio enim quod redemptor meus vivat et in novissimo de terra surrecturus sim
Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
et rursum circumdabor pelle mea et in carne mea videbo Deum
han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
quem visurus sum ego ipse et oculi mei conspecturi sunt et non alius reposita est haec spes mea in sinu meo
Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
quare ergo nunc dicitis persequamur eum et radicem verbi inveniamus contra eum
så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
fugite ergo a facie gladii quoniam ultor iniquitatum gladius est et scitote esse iudicium