Job 17

Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.

spiritus meus adtenuabitur dies mei breviabuntur et solum mihi superest sepulchrum

Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.

non peccavi et in amaritudinibus moratur oculus meus

Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?

libera me et pone iuxta te et cuiusvis manus pugnet contra me

Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.

cor eorum longe fecisti a disciplina et propterea non exaltabuntur

Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.

praedam pollicetur sociis et oculi filiorum eius deficient

Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.

posuit me quasi in proverbium vulgi et exemplum sum coram eis

Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.

caligavit ab indignatione oculus meus et membra mea quasi in nihili redacta sunt

Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;

stupebunt iusti super hoc et innocens contra hypocritam suscitabitur

men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.

et tenebit iustus viam suam et mundis manibus addet fortitudinem

Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.

igitur vos omnes convertimini et venite et non inveniam in vobis ullum sapientem

Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!

dies mei transierunt cogitationes meae dissipatae sunt torquentes cor meum

Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.

noctem verterunt in diem et rursum post tenebras spero lucem

Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,

si sustinuero infernus domus mea est in tenebris stravi lectulum meum

roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,

putredini dixi pater meus es mater mea et soror mea vermibus

hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?

ubi est ergo nunc praestolatio mea et patientiam meam quis considerat

Til dødsrikets bommer farer de ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet.

in profundissimum infernum descendent omnia mea putasne saltim ibi erit requies mihi