Job 15

Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

respondens autem Eliphaz Themanites dixit

Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?

numquid sapiens respondebit quasi in ventum loquens et implebit ardore stomachum suum

Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?

arguis verbis eum qui non est aequalis tui et loqueris quod tibi non expedit

Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;

quantum in te est evacuasti timorem et tulisti preces coram Deo

for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.

docuit enim iniquitas tua os tuum et imitaris linguam blasphemantium

Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.

condemnabit te os tuum et non ego et labia tua respondebunt tibi

Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?

numquid primus homo tu natus es et ante colles formatus

Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?

numquid consilium Dei audisti et inferior te erit eius sapientia

Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?

quid nosti quod ignoremus quid intellegis quod nesciamus

Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.

et senes et antiqui sunt in nobis multo vetustiores quam patres tui

Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?

numquid grande est ut consoletur te Deus sed verba tua prava hoc prohibent

Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -

quid te elevat cor tuum et quasi magna cogitans adtonitos habes oculos

siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.

quid tumet contra Deum spiritus tuus ut proferas de ore huiuscemodi sermones

Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?

quid est homo ut inmaculatus sit et ut iustus appareat natus de muliere

Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,

ecce inter sanctos eius nemo inmutabilis et caeli non sunt mundi in conspectu eius

langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.

quanto magis abominabilis et inutilis homo qui bibit quasi aquas iniquitatem

Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,

ostendam tibi audi me quod vidi narrabo tibi

det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,

sapientes confitentur et non abscondunt patres suos

til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.

quibus solis data est terra et non transibit alienus per eos

En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.

cunctis diebus suis impius superbit et numerus annorum incertus est tyrannidis eius

Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.

sonitus terroris semper in auribus illius et cum pax sit ille insidias suspicatur

Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.

non credit quod reverti possit de tenebris circumspectans undique gladium

Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .

cum se moverit ad quaerendum panem novit quod paratus sit in manu eius tenebrarum dies

Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,

terrebit eum tribulatio et angustia vallabit eum sicut regem qui praeparatur ad proelium

fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,

tetendit enim adversus Deum manum suam et contra Omnipotentem roboratus est

stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,

cucurrit adversus eum erecto collo et pingui cervice armatus est

fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend

operuit faciem eius crassitudo et de lateribus eius arvina dependet

og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.

habitavit in civitatibus desolatis et in domibus desertis quae in tumulos sunt redactae

Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.

non ditabitur nec perseverabit substantia eius nec mittet in terra radicem suam

Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.

non recedet de tenebris ramos eius arefaciet flamma et auferetur spiritu oris sui

Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.

non credat frustra errore deceptus quod aliquo pretio redimendus sit

Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.

antequam dies eius impleantur peribit et manus eius arescet

Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;

laedetur quasi vinea in primo flore botrus eius et quasi oliva proiciens florem suum

for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.

congregatio enim hypocritae sterilis et ignis devorabit tabernacula eorum qui munera libenter accipiunt

De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.

concepit dolorem et peperit iniquitatem et uterus eius praeparat dolos