Hebrews 6

La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
quapropter intermittentes inchoationis Christi sermonem ad perfectionem feramur non rursum iacientes fundamentum paenitentiae ab operibus mortuis et fidei ad Deum
med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom
baptismatum doctrinae inpositionis quoque manuum ac resurrectionis mortuorum et iudicii aeterni
Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det.
et hoc faciemus siquidem permiserit Deus
For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd
inpossibile est enim eos qui semel sunt inluminati gustaverunt etiam donum caeleste et participes sunt facti Spiritus Sancti
og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse,
gustaverunt nihilominus bonum Dei verbum virtutesque saeculi venturi
da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.
et prolapsi sunt renovari rursus ad paenitentiam rursum crucifigentes sibimet ipsis Filium Dei et ostentui habentes
For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud;
terra enim saepe venientem super se bibens imbrem et generans herbam oportunam illis a quibus colitur accipit benedictionem a Deo
men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.
proferens autem spinas ac tribulos reproba est et maledicto proxima cuius consummatio in conbustionem
Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.
confidimus autem de vobis dilectissimi meliora et viciniora saluti tametsi ita loquimur
For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.
non enim iniustus Deus ut obliviscatur operis vestri et dilectionis quam ostendistis in nomine ipsius qui ministrastis sanctis et ministratis
Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,
cupimus autem unumquemque vestrum eandem ostentare sollicitudinem ad expletionem spei usque in finem
forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.
ut non segnes efficiamini verum imitatores eorum qui fide et patientia hereditabunt promissiones
For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:
Abrahae namque promittens Deus quoniam neminem habuit per quem iuraret maiorem iuravit per semet ipsum
Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;
dicens nisi benedicens benedicam te et multiplicans multiplicabo te
og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.
et sic longanimiter ferens adeptus est repromissionem
For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.
homines enim per maiorem sui iurant et omnis controversiae eorum finis ad confirmationem est iuramentum
Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed,
in quo abundantius volens Deus ostendere pollicitationis heredibus inmobilitatem consilii sui interposuit iusiurandum
forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,
ut per duas res inmobiles quibus inpossibile est mentiri Deum fortissimum solacium habeamus qui confugimus ad tenendam propositam spem
det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget,
quam sicut anchoram habemus animae tutam ac firmam et incedentem usque in interiora velaminis
hvor Jesus gikk inn som forløper for oss, idet han blev yppersteprest til evig tid efter Melkisedeks vis.
ubi praecursor pro nobis introiit Iesus secundum ordinem Melchisedech pontifex factus in aeternum