Genesis 44

Siden bød han den som forestod hans hus: Fyll mennenes sekker med korn så meget de kan føre, og legg enhvers penger øverst i hans sekk!
praecepit autem Ioseph dispensatori domus suae dicens imple saccos eorum frumento quantum possunt capere et pone pecuniam singulorum in summitate sacci
Men mitt beger, sølvbegeret, skal du legge øverst i den yngstes sekk sammen med pengene for hans korn. Og han gjorde som Josef bød ham.
scyphum autem meum argenteum et pretium quod dedit tritici pone in ore sacci iunioris factumque est ita
Om morgenen, da det blev lyst, lot de mennene med sine asener fare.
et orto mane dimissi sunt cum asinis suis
Da de hadde draget ut av byen og ennu ikke var langt kommet, sa Josef til den som forestod hans hus: Ta avsted, sett efter mennene, og når du når dem, skal du si til dem: Hvorfor har I gjengjeldt godt med ondt?
iamque urbem exierant et processerant paululum tum Ioseph arcessito dispensatore domus surge inquit persequere viros et adprehensis dicito quare reddidistis malum pro bono
Er det ikke det beger som min herre drikker av, og som han spår i? Dette var ille gjort av eder.
scyphum quem furati estis ipse est in quo bibit dominus meus et in quo augurari solet pessimam rem fecistis
Og han innhentet dem og sa dette til dem.
fecit ille ut iusserat et adprehensis per ordinem locutus est
Da sa de til ham: Hvorfor taler min herre således? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noget slikt!
qui responderunt quare sic loquitur dominus noster ut servi tui tantum flagitii commiserint
Se, de penger som vi fant øverst i våre sekker, hadde vi med oss tilbake til dig fra Kana'ans land; hvorledes skulde vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
pecuniam quam invenimus in summitate saccorum reportavimus ad te de terra Chanaan et quomodo consequens est ut furati simus de domo domini tui aurum vel argentum
Den av dine tjenere som det finnes hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres træler.
apud quemcumque fuerit inventum servorum tuorum quod quaeris moriatur et nos servi erimus domini nostri
Og han sa: Vel, la det være som I har sagt! Den som det finnes hos, skal være min træl, men I skal være uten skyld.
qui dixit fiat iuxta vestram sententiam apud quem fuerit inventum ipse sit servus meus vos autem eritis innoxii
Så skyndte de sig og løftet hver sin sekk ned på jorden, og enhver åpnet sin sekk.
itaque festinato deponentes in terram saccos aperuerunt singuli
Og han så efter; han begynte hos den eldste og endte hos den yngste, og begeret blev funnet i Benjamins sekk.
quos scrutatus incipiens a maiore usque ad minimum invenit scyphum in sacco Beniamin
Da sønderrev de sine klær og lesste hver på sitt asen og vendte tilbake til byen.
at illi scissis vestibus oneratisque rursum asinis reversi sunt in oppidum
Og Juda og hans brødre kom til Josefs hus mens han ennu var der, og de kastet sig til jorden for ham.
primusque Iudas cum fratribus ingressus est ad Ioseph necdum enim de loco abierat omnesque ante eum in terra pariter corruerunt
Da sa Josef til dem: Hvad er det for noget I har gjort? Visste I ikke at en mann som jeg kan spå?
quibus ille ait cur sic agere voluistis an ignoratis quod non sit similis mei in augurandi scientia
Og Juda sa: Hvad skal vi svare min herre? Hvad skal vi si, og hvad skal vi rettferdiggjøre oss med? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning; se, vi er min herres træler, både vi og den som begeret blev funnet hos.
cui Iudas quid respondebimus inquit domino meo vel quid loquemur aut iusti poterimus obtendere Deus invenit iniquitatem servorum tuorum en omnes servi sumus domini mei et nos et apud quem inventus est scyphus
Men han sa: Det være langt fra mig å gjøre slikt! Den mann som begeret blev funnet hos, han skal være min træl, men dra I andre i fred op til eders far!
respondit Ioseph absit a me ut sic agam qui furatus est scyphum ipse sit servus meus vos autem abite liberi ad patrem vestrum
Da gikk Juda frem til ham og sa: Hør mig, herre! La din tjener få tale et ord for min herres ører, og la ikke din vrede optendes mot din tjener; for du er som Farao selv.
accedens propius Iudas confidenter ait oro domine mi loquatur servus tuus verbum in auribus tuis et ne irascaris famulo tuo tu es enim post Pharaonem
Min herre spurte sine tjenere: Har I far eller bror?
dominus meus interrogasti prius servos tuos habetis patrem aut fratrem
Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung sønn, som er født i hans alderdom; hans bror er død, og han er alene igjen efter sin mor, og hans far har ham så kjær.
et nos respondimus tibi domino meo est nobis pater senex et puer parvulus qui in senecta illius natus est cuius uterinus frater est mortuus et ipsum solum habet mater sua pater vero tenere diligit eum
Og du sa til dine tjenere: Før ham ned til mig, så jeg kan få se ham med mine egne øine!
dixistique servis tuis adducite eum ad me et ponam oculos meos super illum
Da sa vi til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, da vil hans far dø.
suggessimus domino meo non potest puer relinquere patrem suum si enim illum dimiserit morietur
Men du sa til dine tjenere: Dersom ikke eders yngste bror kommer ned med eder, skal I ikke mere komme for mine øine.
et dixisti servis tuis nisi venerit frater vester minimus vobiscum non videbitis amplius faciem meam
Da vi så kom hjem til din tjener min far, fortalte vi ham hvad min herre hadde sagt
cum ergo ascendissemus ad famulum tuum patrem nostrum narravimus ei omnia quae locutus est dominus meus
Og vår far sa: dra avsted igjen og kjøp litt korn til oss!
et dixit pater noster revertimini et emite nobis parum tritici
Da sa vi: Vi kan ikke dra ned, men dersom vår yngste bror er med oss, da vil vi dra ned; for vi kan ikke komme mannen for øie uten at vår yngste bror er med.
cui diximus ire non possumus si frater noster minimus descendet nobiscum proficiscemur simul alioquin illo absente non audemus videre faciem viri
Men din tjener min far sa til - oss: I vet at min hustru fødte mig to sønner,
atque ille respondit vos scitis quod duos genuerit mihi uxor mea
og den ene gikk bort fra mig, og jeg sa: han er visselig revet ihjel; og jeg har aldri sett ham siden.
egressus est unus et dixistis bestia devoravit eum et hucusque non conparet
Tar I nu også denne fra mig, og det møter ham nogen ulykke, så sender I mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
si tuleritis et istum et aliquid ei in via contigerit deducetis canos meos cum maerore ad inferos
Skal jeg nu komme hjem til din tjener min far, og gutten, som han henger ved med hele sin sjel, ikke er med oss,
igitur si intravero ad servum tuum patrem nostrum et puer defuerit cum anima illius ex huius anima pendeat
så blir det hans død med det samme han ser at gutten ikke er med, og vi må sende din tjener vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket.
videritque eum non esse nobiscum morietur et deducent famuli tui canos eius cum dolore ad inferos
For din tjener tok på sig å svare for gutten hos min far og sa: dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig, vil jeg være min fars skyldner alle mine dager.
ego proprie servus tuus qui in meam hunc recepi fidem et spopondi dicens nisi reduxero eum peccati reus ero in patrem meum omni tempore
La derfor din tjener bli i guttens sted som træl hos min herre, men la gutten dra hjem med sine brødre!
manebo itaque servus tuus pro puero in ministerium domini mei et puer ascendat cum fratribus suis
For hvorledes skulde jeg dra hjem til min far uten at gutten var med mig? Jeg kunde ikke se på den sorg som vilde komme over min far.
non enim possum redire ad patrem absente puero ne calamitatis quae oppressura est patrem meum testis adsistam